– Til tross for covid-19 og lave kraftpriser, fortsetter interessen for grønn energi med uforminsket styrke, sier corporatesjef Ove Gusevik i SpareBank 1 Markets til Finansavisen.
I 2019 begynte fokuset på miljø og overgangen til fornybar energi for alvor å prege kapitalmarkedene. Hverken viruspandemi, oljeprisfall eller urolige aksjemarkeder har bidratt til å bremse opp fornybartoget inn i 2020. Snarere tvert imot.
Meglerhuset opplevde svært god pågang da det for to uker siden bisto boligkonsernet Obos med å selge kraftporteføljen i Obos Energi til det sveitsiske infrastrukturfondet Fontavis.
Milliardtransaksjon
– Selv i et svært turbulent marked var det sterk interesse for denne transaksjonen, både blant infrastrukturfond og industrielle investorer, sier Gusevik.
Porteføljen som skal videreutvikles under navnet FORTE Vannkraft, omfatter ti vannkraftverk i drift og ytterligere seks under bygging. Samlet forventet årlig produksjon er 333 gigawatttimer (GWh).
Med utgangspunkt i at Lundin Energy betalte 5,30 kroner pr. kilowatttime da det kjøpte 50 prosent av Sognekrafts Leikanger-kraftverk i fjor høst, indikerer det en prising av Obos-porteføljen på rundt 1,8 milliarder kroner.
– Det er ingenting i denne transaksjonen som tilsier at ikke prisene holder seg, selv om kraftprisene i Norden har falt kraftig, sier Gusevik, som ikke kan gi ytterligere kommentarer til salget.
Jakter avkastning
Han tror det lave rentenivået er hovedårsaken til interessen fordi det gjør at pensjonskasser og infrastrukturinvestorer sliter med å finne avkastning.
– Hvis du er finansdirektør i en tysk pensjonskasse i dag, sover du ikke godt om natten når du ser hva du får i rente på tyske statsobligasjoner. Det ser heller ikke mye bedre ut i Sveits.
Ifølge meglertoppen er avkastningskravene i fornybarsektoren på vei videre nedover samtidig som avkastningskravet innenfor olje og gass har gått motsatt vei de siste par årene.
– Det er interessant å se vridningen i hvordan langsiktige investorer ser på avkastningskravet innenfor energisektoren, sier Gusevik, og viser til at det aldri har vært et tyngre politisk trykk i EU for å gå over til energi fra fornybare kilder.
Lavere risiko i vannkraft
En observasjon som støtter opp under synet til Gusevik om at markedet blir mer og mer opptatt av fornybar energi, er bankfasiliteten Lundin tok opp i forbindelse med investeringen i nettopp Leikanger-kraftverket.
– På kapitalmarkedsdagen rapporterte Lundin at spreaden på bankfasiliteten selskapet tok opp er 125 basispunkter. Til sammenligning betaler selskapet 225 basispunkter på sin normale bankfasilitet som hovedsakelig er knyttet til Johan Sverdrup-feltet.
– Bankene vurderer dermed kredittrisikoen i norsk vannkraftproduksjon som vesentlig lavere enn det mest verdifulle oljefeltet vi har på norsk sokkel, sier corporatesjefen.
For at olje- og gasselskapene skal vinne frem i konkurransen om å tiltrekke seg kapital, tror han derfor det blir stadig viktigere å kunne dokumentere et lite klimaavtrykk.
– Skal man i fremtiden ha inn store internasjonale institusjonelle investorer, vil de være opptatt av at oljeselskapene opptrer mest mulig bærekraftig. Jeg tror mange undervurderer ESG-toget som nå ruller videre.
Grønne vinnere
På Oslo Børs har de fleste såkalte grønne selskapene kommet seg godt opp igjen etter virusknekken i mars, og er i tillegg på et høyere nivå enn ved inngangen til året.
Både Tomra og Scatec Solar er opp rundt 30 prosent siden årsskiftet, mens NEL er opp nesten 40 prosent.
Gusevik mener fornybar-selskaper nærmest fremstår som trygge havner i dagens marked.
Selskaper eksponert mot markeder med lave inngangsbarrierer tror han imidlertid vil kunne slite med å forsvare prisingen fremover.
– Investorene er opptatt av selskaper som har unik teknologi, løpende kontantstrømmer og på sikt utbyttekapasitet.
– Fokuset på selskaper med solide balanser vil nok bare øke etter coronakrisen, sier Gusevik.
