– Pilene peker veldig nedover. Vi har aldri målt en så stor pessimisme siden vi begynte målingene i 2012. Bedrifter forteller også at forventningene ikke har vært så lave på tretti år - siden tidlig nittitallet, sier Ari Soilammi, fungerende adm. direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening.
RIFs ferske konjunkturundersøkelse er lite lystelig lesing. Det tyder på at bygg- og anleggsnæringen også går tøffere tider i møte.
Stor pessimisme
Hele 40 prosent av bedriftene innen rådgivende ingeniører melder om omsetningsfall siden i fjor høst. Kun 14 prosent av bedriftene har større ordrereserve i dag enn for seks måneder siden. Dette er det laveste tallet som er rapportert i undersøkelsens historie.
Mange venter også at ordrereserven skal falle fremover – hele 44 prosent venter lavere ordrereserve om seks måneder. Rekordhøye 21 prosent oppgir at de forventer en reduksjon i antallet årsverk de neste seks månedene.
Om undersøkelsen
– Noen medlemsbedrifter har permittert, andre har gjort andre kostnadskutt og øvrige bedrifter forventer permitteringer hvis markedet ikke blir bedre. Permitteringer i denne bransjen har nesten ikke skjedd siden nittitallet, sier han.
Samtlige regioner har en høyere andel bedrifter som forventer en nedgang i ordrereserve enn de som forventer det motsatte, og mest pessimistisk er man på Vestlandet hvor netto 59 prosent forventer en nedgang i ordrereserven frem mot over sommeren.
Vi varsler dårlige tider for hele bygg- og anleggsbransjenAri Soilammi, RIF
Bygg- og anlegg utsatt
Spesielt erfarer bransjen reduserte ordrereserver innenfor forretningsområdene Bygg og Eiendom. Siden rådgiverne kommer først i verdikjeden i bygg- og anleggsnæringen er denne undersøkelsen en temperaturmåler for hele næringen.
– Dette handler ikke bare om utsiktene for rådgivende ingeniører, vi varsler dårlige tider for hele bygg- og anleggsnæringen. Vi tror den store smellen kommer først i 2021, sier Soilammi.
En tommelfingerregel er at om rådgiverne jobber for 10 millioner kroner, så skal entreprenørene bygge for 100 millioner kroner på det samme prosjektet.
– En permittert hos oss, fører til ti permitterte hos entreprenører og leverandører, sier han.
Frykter massepermitteringer
Ifølge Byggenæringens Landsforening hadde én av tre bedrifter i byggenæringen ved inngangen av mai under en måned igjen av ordrereserven sin.
Soilammi er ikke fornøyd med tiltakene i revidert nasjonalbudsjett.
– Med unntak for bevilgningen til Avinor på 5 milliarder kroner, er budsjettet dårlige nyheter. Dette redder ikke bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Vi frykter massepermitteringer i næringen hvis det ikke kommer større øremerkede krisemidler til gjennomføring av bygg- og anleggsprosjekter og til digitalisering og innovasjon i sektoren, sier Soilammi.
Bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen
Må gjøre raske tiltak
Soilammi mener at byggherrer nå må fortsette å sende prosjekter ut i markedet. Særlig det offentlige bør bidra.
– Ser vi på samferdselsprosjekter, opplever vi at det er dem som har mest frihet til å omfordele midler og prosjekter, som gjør dette, for eksempel Nye Veier. Det handler om graden av politisk detaljstyring. De store etatene og foretakene som har frihet kan raskere gjøre tiltak i markedet, mens BaneNor eksempelvis er en aktør som har uttalt at de mangler denne friheten.
Ikke permittert ennå
COWI er en av de fem store tverrfaglige rådgiverne i Norge, som driver både inn bygg, samferdsel, industri, vann, miljø etc.
– Pr. nå har vi det ganske greit i det korte bildet. Vi har store påbegynte offentlige prosjekter som går bra, men vi har også mindre prosjekter der vi har bortfall av arbeid. I privat industri og eiendomsutvikling ser vi at det stopper opp, sier Marius Weydahl Berg, adm. direktør i COWI.
Foreløpig har selskapet ikke gått til permitteringer, takket være de store prosjektene, men Weydahl Berg er bekymret for ordretilgangen.
Må ha påfyll i ordrer
– Vi er avhengig av at de store prosjektene fortsetter. Vi spiser også av ordrereservene, og vi må ha påfyll. Manglende ettervekst er vår største bekymring.
– Derfor er vi avhengig av at store, langsiktige offentlige prosjekter settes i gang. Kun på den måten får vi brukt kompetansen og kapasiteten vi har blant våre medarbeidere, sier Weydahl Berg.
Han mener myndighetene og det offentlige må være agile og ikke for byråkratiske for å få prosesser til å gå så hurtig som mulig.
– Man må huske på mulitiplikatoreffekten og de store samfunnsøkonomiske konsekvensene dersom den store bygg- og anleggssektoren ikke holdes i sving. Vi må også sørge for at vi nå bruker penger på innovasjon og nye digitale samhandlingsmetoder slik at vi kan levere enda mer effektivt til oppdragsgivere. Det sikrer langsiktig overlevelse for hele bygg- og anleggsbransjen.
