Fra midten av mars har rentenivået stupt, og det vil gi sparebankene store problemer på grunn av lavere netto rentemargin.Samtidig må bankene regne med økte tapstall på grunn av den pågående krisen, viser analyser fra Nordic Credit Rating (NCR).
– Vi vil trolig se banker som ikke lenger oppfyller Pilar II-kravene, tror kredittanalytiker Geir Kristiansen i NCR.
Mister en fjerdedel
Selv om sparebankene normalt har en høyere andel enn forretningsbankene av sin funding fra innskudd, er driverne de samme for alle banker når rentenivået synker og marginene presses.
«Etter vårt syn kan en representativ norsk sparebank få en reduksjon på omtrent 24 prosent i netto renteinntekter som følge av lavere kortsiktige renter, med en lignende innvirkning på egenkapitalavkastningen», skriver NCR i en ny analyse.
Full effekt kommer imidlertid først neste år.
Halvannen prosent
Fra nyttår til nå har Norges Bank senket styringsrenten med 1,5 prosentpoeng til null. Samtidig har tremåneders Nibor falt omtrent 1,45 prosent til 0,29 prosent nå.
Kristiansen tror ikke bankene senker gjennomsnittlig innskuddsrente under 0,10 prosent. Med Nibor rundt 0,30 prosent, gir det et en innskuddsmargin på 20 basispunkter.
Det er et fall på 152 basispunkter fra toppen før jul.
Bankenes utlånsrenter har falt noe mindre, men utlånsmarginen anslås å øke med bare 13 basispunkter.
For bankene i gjennomsnitt betyr det at en fjerdedel av netto renteinntekter forsvinner. Det vil redusere netto rentemargin med 45 basispunkter til 1,42 prosent, og redusere avkastningen på egenkapitalen med 20-30 prosent hos de høyt kapitaliserte norske sparebankene, anslår Kristiansen.
Økte tap
På toppen av marginpresset, må bankene regne med økte tap på grunn av den pågående krisen. I sum gjør det at flere banker kan komme i brudd med sine kapitalkrav.
I en tidligere analyse av de største sparebankene har NCR pekt på Sparebanken Sør, SpareBank 1 SR-Bank, Sparebanken Møre, SpareBank 1 SMN, Totens Sparebank og SpareBank 1 Nordvest som noen av de mest utsatte.
Med tap på linje med bankkrisen og lavere netto renteinntekter, ligger Sparebanken Sør an til å komme i brudd med kapitalkravene, sammen med SR-Bank, Sparebanken Møre og Sparebank 1 SMN, anslår NCR.
Helgeland Sparebank, Sandnes Sparebank, Sparebank 1 Østfold Akershus og muligens Sparebanken Sogn og Fjordane vil komme i brudd hvis de også går på tap på netto finans.
– Vil ikke tapene normalt ramme næringslivsbaserte banker hardere enn de mer husholdningsrettede sparebankene?
– Jo, men særlig de mindre sparebankene har ofte større eksponering mot enkeltlåntakere. En stor konkurs i et lokalt marked slår dermed kraftig ut direkte for banken som har ytt lånet, og vil gi lokale ringvirkninger som rammer banken kraftig, sier Kristiansen.
– Jeg tror derfor vi vil se enkelte små banker som får problemer før de store, litt fordi det er flere små banker, og litt fordi de har mindre å stå imot med og større eksponering på enkeltengasjementer.
Kristiansen understreker samtidig at det kun er de største bankene som har eksponering mot oljevirksomheten.
Må bremse utbytte
– Hva skjer hvis bankene kommer i brudd med kapitalkravene?
– Da må bankene legge frem en plan for Finanstilsynet. Planen skal vise hvordan de skal oppkapitalisere seg igjen, sier Kristiansen.
– Planen vil antagelig inkludere kutt i utbytte, men kan også vise til lavere vekst eller til og med reduksjon i utlånsvolumet. For bankene kan også salg av eiendeler bli nødvendig.
– Den motsykliske kapitalbufferen er senket. Hjelper ikke det?
– Jo, og hvis vi får veldig høye tap og en en tøff konjunktur- og bankutvikling, vil nok bufferen bli kuttet videre til null. Men tapene vil ikke fordele seg likt mellom bankene. Enkelte banker kan derfor likevel komme i brudd med kapitalkravene.
