I dag huser Mongstad Industripark 59 selskaper som sysselsetter 2.400 årsverk. Trolig er Mongstad mest kjent for Norges største oljeraffineri og testsenteret for karbonfangst, restene etter Jens Stoltenbergs «månelanding» som ble skrinlagt i 2013.
I mai ble det kjent at Equinor i samarbeid med blant andre BKK, Wilhelmsen-guppen og Air Liquide investerer 1,7 milliarder kroner i et produksjonsanlegg for flytende, «grønn» hydrogen (hydrogen fremstilt gjennom elektrolyse red. anm.).
Etter planen skal dette starte produksjonen i 2024.
Nå har rådgivnings- og revisjonsselskapet EY, på oppdrag fra det privat-offentlige samarbeidet Greenspot Mongstad, utredet hvilke andre muligheter industriparken har, hovedsakelig ved bruk av hydrogen, i møte med det grønne skiftet.
Fire hovedløp
– Mulighetsstudien ble satt ut på anbud, som ble vunnet av EY. Etter at studien ble levert er det blitt enighet mellom prosjektet og interimstyret å fortsette med denne som en forretningsplan, sier Baste Tveito, prosjektleder for Greenspot Mongstad, han legger tid:
– Planen er delt i to. I første omgang jobber vi med fire ulike forretningsmål som målene i bolk nummer to vil være avhengige av for å kunne realiseres, deriblant produksjon av miljøvennlig drivstoff til fly.
De neste fem årene er det bygging av fasiliteter til hydrogenproduksjon, bygging av vindpark inne på industriområdet, landbasert oppdrett og maritim batterifabrikk som står på agendaen.
Ifølge EYs estimater vil disse fire målene kreve investeringer på om lag 3,8 milliarder kroner og resultere i en årlig samlet omsetning på 1,5 milliarder kroner.
I tillegg til å kreve store finansielle investeringer vil kraftetterspørselen øke markant, spesielt som følge av den strømkrevende prosessen ved å produsere hydrogen gjennom elektrolyse.
Enormt kraftgap
Dersom alle prosjektene i planens første fase settes ut i live vil kraftetterspørselen til industriparken i 2025 øke med om lag 68 megawatt. I dag er det ifølge EYs estimater 5 megawatt tilgjengelig til disse prosjektene. En landbasert vindpark anslås å kunne tilføre rundt 9 megawatt til.
Dermed er det et gap på 54 megawatt som må tettes for at prosjektene skal kunne bli en realitet i fullskala.
I 2030 vil ytterligere 500 megawatt kunne være nødvendig dersom industriparken skal starte opp noen av de mer langsiktige prosjektene, som for eksempel produksjon av syntetisk drivstoff.
– På Vestlandet har vi et enormt kraftoverskudd. Problemet er infrastrukturen, vi får ikke distribuert nok kraft slik det er i dag, sier Tveito.
Han frykter at Norge mister forspranget i konkurransen dersom dette ikke gjøres noe med.
– Det er ytterst få land i verden som har kombinasjonen av et stort raffineri og kraftoverskudd. Derfor er det viktig at distribusjonsnettet bygges ut, mener Tveito.
