Vill vest i stortank
2020 går mot et av de aller villeste årene i tankindustrien. I løpet av fire måneder har stortankratene falt fra 300.000 til under 20.000 dollar dagen. Hvordan er det mulig?


– Ja, 2020 er året for de store svingninger. Vi regner på et gjennomsnitt av representative ruter og rundreiser, og vår høyeste snittrate i løpet av en uke ligger på 250.000 dollar pr. dag. Det er nok blitt registrert enkeltslutninger over disse nivåene, selv om noen av de høyeste ble annullert. Siden har ratene falt vesentlig tilbake, og er for tiden på under 20.000 dollar pr. dag, sier senioranalytiker Ole-Rikard Hammer i Arctic Securities.
Vi erfarer at det også her er stor forskjell i betalingsvilje en lys sommerkveld i Oslo sammenlignet med en regnfull høstnattOle-Rikard Hammer trekker parallell til taximarkedet
Slike ekstreme svingninger forklarer han med en blanding av fundamentale, bransjespesifikke og ikke minst, psykologiske, forhold. Hammer mener at tankmarkedet på sett og vis kan sammenlignes med taximarkedet, der mange aktører tilbyr en lik tjeneste, og svingninger i etterspørsel styres av kundens preferanser der og da.
– Vi erfarer at det også her er stor forskjell i betalingsvilje en lys sommerkveld i Oslo sammenlignet med en regnfull høstnatt.
Stramt marked
Arctic-analytikeren mener at det fundamentale er det enkleste å forklare.
– Frem til coronakrisen var det fortsatt bra vekst i verdens oljehandel, og sanksjoner mot, og ombygginger av, deler av tankflåten førte til redusert flåtekapasitet. Markedet var med andre ord i utgangspunktet svært stramt. Det er den fundamentale delen, sier han.
For et oljeselskap er det slik at fraktkostnaden ikke betyr så mye målt opp mot kostnaden det har hvis ikke raffineriet kan operere sømløst, det vil si ha tilgang til den oljen det trenger til riktig tid.
– Det betyr at oljeselskapet må betale i frakt hva markedet krever, «koste hva det koste vil». Kostnaden med å utsette blir langt høyere, det er det bransjespesifikke.
Støvsugde markedet
Da Saudi-Arabia i mars brøt samarbeidet med Russland og sa de ville produsere og eksportere så mye som overhodet mulig, fulgte Saudi Aramco og partnere umiddelbart opp med å støvsuge markedet for tonnasje.
– Dette skapte panikk hos andre aktører, hvilket erfaringsmessig blir selvforsterkende i tankmarkedet som i andre markeder. I tillegg gjorde coronakrisen på sitt verste at raffinerier ikke ville ta levering av olje, hvilket ga ytterligere forsinkelser og økt bruk av lagerskip. Slik endte vi opp med stortankrater på 250.000 til 300.000 dollar dagen i en kort periode, sier Hammer.
Stup i oljeproduksjonen
Han mener at det langt på vei de samme elementene i revers som har ført til at stortankinntjeningen nå har falt til under 20.000 dollar dagen.
– Fundamentalt sett er det først og fremst kuttene i verdens oljeproduksjon og eksport som har bidratt til dette. Produksjonen er ned med over 10 millioner fat pr. dag, det vil si cirka 10 prosent, bare i løpet av noen måneder. Vi anslår at oljehandelen er redusert med cirka 20 prosent. Begge er historisk store fall.
I tillegg er det nå slik i markedet at lagring av olje på skip reduseres og at det er færre skip ute til ombygging.
– Da faller ratene, og fallet vil kanskje ikke stoppe før variable driftskostnader, helt etter læreboken. Fallet er ekstremt, ikke minst fordi det har skjedd så raskt. Regnet på kvartalsbasis, må man tilbake til finanskrisen for å finne en tilsvarende nedtur i tankmarkedet.
Ny opptur?
Dramatikken til tross, Hammer og Arctic mener at den siste tids nedgang i hovedsak er en naturlig korreksjon etter den ekstreme oppgangen i første halvår, og tror at markedet vil styrke seg i løpet av høsten. Sjansen for at man vil få se sekssifrede rater igjen i år er imidlertid små.
– Sekssifrede rater er ekstraordinært, og vil stort sett alltid reflektere omstendigheter ut over det rent fundamentale og som pr. definisjon fremstår som uforutsette, sier Ole-Rikard Hammer.
