– Ved en papirfabrikk som Lessebo kommer alt fra skogen. Dette er grønn og miljøvennlig industri fremfor noe, men frem til nå har selskapet aldri fått betalt for det, sier Terje Haglund (63), investor og veteran i papirindustrien.
Haglund er del av en eksklusiv klubb av brukthandlere i europeisk papir- og celluloseindustri. De seneste to tiårene har han kjøpt fabrikker i økonomisk knipe eller konkurs, for deretter å restrukturere, og enten selge eller drive dem videre.
«Svært suksessrike i industrien»
Haglund eier 25 prosent av Lessebo Finance, et holdingselskap som eier papirfabrikken Lessebo Paper i Sør-Sverige, tre mil fra Växjö.
Lessebo Paper
| (Mill. SEK) | 2019 | 2018 |
| Driftsinntekter | 325,4 | 392,4 |
| Driftsresultat | −26,6 | −12,4 |
| Resultat før skatt | −26,9 | −14,2 |
| Årsresultat | −22,1 | −10,9 |
Eier: Lessebo Finance, som i sin tur eies av Terje Haglund, Vigo Edbergs Transport Aktiebolag, Aktiebolag Peter Möller WD og én annen eier. |
Zanders innledet forhandlingene om insolvens sommeren 2018, og bostyreren var fornøyd med å ha avhendet fabrikken til erfarne folk fra papirbransjen som tidligere hadde vært «svært suksessrike i industrien».
Fabrikkene kom på markedet da papirkonsernet Arjowiggins ble insolvent tidligere samme år.
Han har også snust på tre franske fabrikker: Le Bourray, Greenfield og Papier Couches.
Gjennom holdingselskapet Virginal Industries eier han også papirfabrikken Idempapers i Belgia, en investering som imidlertid ble nedskrevet til null i 2018.
– Da vi overtok Zanders i desember 2018 eide jeg 100 prosent av aksjene. Senere har mine partnere i Lessebo kommet inn på eiersiden, sier han.
Lønnsmottager frem til 2000
Haglund er opprinnelig fra Fredrikstad, og bor nå i Mysen. Han er utdannet siviløkonom fra Universitetet i Karlstad, og var lønnsmottager frem til 2000.
Han har rundt 40 års erfaring fra norsk og svensk industri: Standard Telefon og Kabelfabrikk på Økern i Oslo, Kronos Titan i Fredrikstad og Titania i Hauge Dalane.
I 1999 ble han kjent med den kommende kompanjongen Roar Paulsrud.
– Gjennom felles kjente ble jeg invitert inn av Paulsrud til å kjøpe det gamle Treschow-Fritzøe i Larvik, nærmere bestemt den halvkjemiske cellulosefabrikken, sier Haglund.
Senere kjøpte Haglund og Paulsrud fabrikkene Hellefoss og Vafos fra Borregaard, samt at de tok over Peterson-konsernet i 2006.
Haglund er imidlertid ute av Hellefoss og Vafos. Larvik Cell, som Treschow-Fritzøe-fabrikken het, er ikke lenger i drift.
– Lykkes ikke med alt
– Hvorfor driver du med dette?
– Det er ikke alle prosjekter vi lykkes med, men jeg har jobbet innen papir- og celluloseindustrien i 20 år, og jeg trives med det. Stort sett alt jeg har tjent, er investert i selskapene, sier han.
Haglunds modus operandi er å se på fabrikken, bygge en gruppering, skaffe finansiering og å få en positiv kontantstrøm fra selskapet så snart som mulig. Han ser primært på bedrifter som er i finansielle vanskeligheter, for eksempel konkursbehandling.
– Jeg får informasjon om fabrikker i problemer gjennom det kontaktnettet jeg har opparbeidet. Det er egentlig et ganske åpent marked med mye informasjon tilgjengelig, sier han.
– Utgangspunktet er at virksomheten produserer papirkvaliteter som har en iboende vekst og har et betydelig potensial for kostnadsreduksjoner.
– For å kunne gjennomføre de oppkjøpene vi har gjort, kreves det mye kapital. Jeg er ikke i stand til å gjøre dette selv, men forsøker å sette sammen en investeringsgruppe bestående av både privatpersoner og bedrifter som har tro på prosjektet og har tilgjengelig kapital, sier han.
– Deretter må vi gjøre de kostnadsreduserende tiltak, herunder nedbemanning. På Lessebo, som vi overtok i 2012, gikk vi fra 240 til 100 ansatte, legger han til.
– Og det synes du er greit?
– Her må man være realistisk og se på alternativene. Hvis virksomheten allerede er i vanskeligheter, vil samtlige ansatte risikere å miste jobbene sine uten en løsning for fortsatt drift, svarer han.
– Hvorfor havner fabrikkene i uløkka?
– Det kan være mange grunner. De bedriftene vi har lykkes med å strukturere om har hatt et for høyt kostnadsnivå, med en betydelig overbemanning.
21 millioner i negativ egenkapital
Ser man på regnskapene i Haglunds selskaper er det små verdier å spore.
* Thinggard hadde ved inngangen til 2019 949.248 kroner i eiendeler og et udekket tap på 983.093 kroner.
* Virginal Industries, som er heleiet av Thinggard, hadde 21 millioner kroner i negativ egenkapital ved inngangen til 2020. I årsberetningen står det at en vesentlig del av gjelden er til aksjonærer, og at styret er kontakt med øvrige kreditorer.
Virginal Industries
| (Mill. kr) | 2019 | 2018 |
| Driftsinntekter | 0,0 | 0,0 |
| Driftsresultat | 0,0 | −0,1 |
| Resultat før skatt | −6,7 | −14,3 |
| Årsresultat | −6,7 | −14,3 |
Eier: Terje Haglund. |
* Heller ikke Lessebo Paper er noen pengemaskin. Selskapet hadde en omsetning på 326 millioner svenske kroner i 2019, og med et resultat før skatt på minus 28 millioner kroner.
– Stort potensial på kostnader
Haglunds grunnfilosofi er at papir- og kartongindustrien har et stort potensial på kostnadssiden som ikke er tatt ut.
På sikt hadde det ideelle vært å danne en større gruppering med fabrikker som utfyller hverandreTerje Haglund, papirinvestor
– Etter at vi overtok Zanders-fabrikken i desember 2018, reduserte vi bemanningen fra 600 til 300 ansatte, pluss at vi igangsatte en rekke andre kostnadsbesparende tiltak, sier Haglund.
Disse tiltakene, sammen med en sterkere tilstedeværelse i markedet, skal ha snudd fabrikken fra tap til lønnsomhet.
I tillegg understreker Haglund at papir ikke er papir.
– Ved Zanders produseres det et høykvalitetspapir for etiketter, samt et olje- og fettbestandig papir for matindustrien, sier han.
Haglund vil ikke gå inn på konkrete sluttkunder. Men fettbestandig papir brukes for eksempel av McDonalds og andre hurtigmatrestauranter til å pakke inn hamburgere.
Her kan miljø være et godt salgsargument fremover, understreker han.
– Vi har nå klart å fremstille barrierepapir for blant annet matindustrien uten å tilsette perfluorkarboner. Dette kjemikaliet er det forbudt å bruke i enkelte land, og andre kommer etter. Nå som samfunnet og forbrukerne etterspør alternativer til plast samt kjemikaliefritt papir, er det et stort marked for denne typen produkter, sier han.
– Frem til nå har gjerne kunden valgt det som er mest økonomisk gunstig, men det er et faktum at miljø har fått en helt annen kraft enn tidligere, legger han til.
Følger opp fabrikk på video
Frem til mars i år var Nord-Europa Haglunds operasjonsfelt, og han hadde mellom 150 og 200 reisedøgn i året.
Inntil fire dager i uken tilbragte han ved Zanders-fabrikken utenfor Köln. Corona-pandemien har imidlertid forandret situasjonen, både for selskapet og Haglund selv.
– For min egen del har coronasituasjonen gjort at fysiske tilstedeværelse er blitt vanskelig på grunn av restriksjonene som er blitt innført, så jeg har følger opp virksomheten gjennom daglige videokonferanser.
De seneste par ukene har smitten i hele Europa økt.
– Det vil påvirke oss negativt. Det er vanskelig å forutsi hva det medfører, men vi må ha fokus på å drive så kostnadseffektivt som mulig for å kunne stå igjennom.
– Hvordan ser porteføljen din ut om fem år?
– Det er vanskelig å svare på. Nå har vi fokus på de eksisterende virksomhetene, samtidig som vi følger med på de mulighetene som måtte komme.
– Men på sikt hadde det ideelle vært å danne en større gruppering med fabrikker som utfyller hverandre. Potensialet er stort, men vi er avhengige av makroøkonomiske forhold. Da oljeprisene var høye og kronen var dyr, var det vanskelig. I dag har forholdene endret seg totalt, og du finner vel ikke et bedre land enn Norge å operere i, legger han til.
