– Vi er nødt til å tilpasse oss markedet, sa Norske Skog-sjef Sven Ombudstvedt, da han presenterte tallene for tredje kvartal på Hotel Continental.
Det er vanskelig å beskylde Ombudstvedt for ikke å gjøre nettopp det.
Da det i fjor høst ble bestemt at Norske Skog igjen skulle søke lykken på Oslo Børs, hadde selskapet syv fabrikker med en samlet kapasitet på 2,6 millioner tonn publikasjonspapir.
Nå er nesten 900.000 tonn av denne kapasiteten enten solgt, i ferd med å legges ned eller bestemt omdannet til annen produksjon.
Mye emballasje
Den første tilpasningen kom allerede to uker før Ombudstvedt ringte i børsbjellen 18. oktober i fjor. Da ble det bestemt at Albury-fabrikken i Australia, med en kapasitet på 265.000 tonn, skulle selges til Visy, for deretter å starte opp med emballasjeproduksjon.
I juni i år ble det klart at to europeiske fabrikker, franske Golbey og østerrikske Bruck, skal slutte å produserer avispapir, og i stedet begynne med bølgepappemballasje. De to fabrikkene, med en samlet kapasitet på 360.000 tonn, skal riktignok produsere avispapir frem til tre måneder før konverteringen skjer en gang i 2023.
I resten av Norden har det forsvunnet 2 millioner tonn i løpet av tre–fire månederSven Ombudstvedt, konsernsjef
For to uker siden kom beskjeden om at den newzealandske fabrikken i Kawerau skal stenges ned i første kvartal neste år. Fabrikken, som har en kapasitet på 150.000 tonn, ser nå på muligheten for å starte med celluloseproduksjon.
2 millioner tonn borte
I forbindelse med kvartalsfremleggelsen torsdag kom beskjeden om at én av tre maskiner på Saugbrugs stenges ned. Av en samlet kapasitet på 460.000 tonn i Halden, forsvinner 100.000 tonn permanent.
– Coronarestriksjonene har hatt alvorlig, negativ innvirkning på driften på grunn av et plutselig og betydelig fall i etterspørselen etter publikasjonspapir. For å sikre fremtidig lønnsomhet og konkurransekraft, må vi tilpasse vår produksjonskapasitet til de utfordrende markedsforholdene, sier Ombudstvedt.
Norske Skog er på ingen måte alene om å ta grep for å gjenopprette balanse i markedet.
– I resten av Norden har det forsvunnet 2 millioner tonn i løpet av tre–fire måneder, sier Ombudstvedt.
Globalt var markedet for publikasjonspapir i 2018 på rundt 40 millioner tonn, fordelt cirka 50/50 mellom avis- og magasinpapir. Da coronakrisen slo inn med full tyngde i april og mai, falt det vesteuropeiske markedet med over 30 prosent.
De seneste månedene har markedet kommet litt tilbake, men ikke nok til å hindre massive nedleggelser.
Ingen utfordring
I tredje kvartal stupte Norske Skogs omsetning med nesten 1 milliard kroner til 2,2 milliarder. Driftsresultatet før av- og nedskrivninger (EBITDA) ble 73 millioner, ned fra 138 millioner for ett år siden.
Ved utgangen av september var kontantbeholdningen på litt over 1 milliard kroner, mens nettogjelden var på 628 millioner.
På kvartalspresentasjonen brukte Ombudstvedt mye tid på å gjennomgå de mange prosjektene selskapet har for å bevege seg vekk fra avis- og magasinpapirproduksjon.
Det desidert største er bølgepapprosjektet i Østerrike og Frankrike, med en investeringsramme på 350 millioner euro, eller drøye 3,8 milliarder kroner.
– Er det utfordrende å finansiere de mange prosjektene når inntjeningen fra avis- og magasinpapir er så dårlig?
– Nei, det er ikke en utfordring, men vi kan ikke gjøre alt selv, sier Ombudstvedt.
– Tanken er at vi på egenhånd skal utvikle et emballasjeselskap i Europa, mens de andre prosjektene skal gjøres sammen med partnere. Vi er for eksempel avhengig av tømmer, og må derfor ha med resten av verdikjeden for å få til endringer. Hvis vi skulle gjort dette alene, ville risikoen vært altfor stor, legger Ombudstvedt til.
Torsdag ettermiddag var Norske Skog-aksjen ned 2,2 prosent til 26,30 kroner. Hittil i år er aksjen ned nesten 40 prosent.
Norske Skog
| (Mill. kr) | 3. kv./20 | 3. kv./19 |
| Driftsinntekter | 2.199 | 3.187 |
| Driftsresultat | −31 | −122 |
| Resultat før skatt | −82 | −52 |
| Resultat etter skatt | −89 | −59 |
