– I Nordsjøen var det utvilsomt på vei til å bli bedre. Covid var som en hammer som traff offshoremarkedet, sier analytiker Jesper Skjong i Fearnley Offshore Supply til Finansavisen.
Som omtalt tidligere, så 2020 ut til å bli det beste året for rederne i Nordsjøen siden oljekrisen inntraff i 2014. I stedet ble det nok en kalddusj.
– Plutselig var det alt for mange båter i markedet. Vi gikk fra 80 prosent utnyttelse i februar til under 50 prosent i april. Da så vi et skred av skip inn i opplagsbøyene, oppsummerer Skjong.
Selv om volumet var langt mindre, ble det lagt skip i opplag mye raskere enn i 2015 og 2016.
Nå er det til sammen rundt 100 ankerhåndteringsskip (AHTS) og plattformforsyningsskip (PSV) i opplag i hele nordsjøbassenget, ifølge Fearnley Offshore Supply. På det verste vinteren 2017 var tallet 187.
– Det som var positivt med at båter gikk så kjapt i opplag var at det ble ganske bra i sommer og tidlig høst. Kommende vinter ventes det imidlertid et tregt og dårlig marked, sier Skjong.
Sommeren 2018 var spotratene for PSV-er 130-150.000 kroner pr. dag, før de steg til vel 190.000 kroner i fjor. I år var de tilbake på 2018-nivået, mens de nå er rundt 30.000-40.000 kroner.
For lengre kontrakter er ratene under 90.000 kroner dagen på britisk side, og opp mot 115.000 kroner på norsk side.
– En ganske interessant utvikling er at kontraktsopsjonene i dag prises inn med en markant økning i dagrater. Vi ser drøyt 50 prosent økning på norsk tonnasje innenfor opsjonsperioden.
Jakter billig tonnasje
Til tross for at vinteren vil bli svak, forventes den fortsatt å bli sterkere enn i 2017/2018 og 2018/2019. Utover våren venter Skjong at lete- og produksjonsboringen vil ta seg opp igjen.
– Nesten alle prosjektene vi følger og som ble påvirket av covid-19, ble bare utsatt, ikke kansellert. Da er det fortsatt behov for kapasiteten. Mange ønsker nå å utnytte pusterommet til å skaffe seg båt, sier Skjong.
– Spesielt på britisk side er flere allerede ute med tendere på lengre kontrakter. Befrakterne posisjonerer seg for å sikre seg billig tonnasje til de utsatte prosjektene.
Siden oktober er det kommet ut rundt 20 anbud for PSV-er til lange oppdrag. Hovedsakelig med oppstart rundt årsskiftet. Varighet er inntil fem år.
Rem Offshore sikret nylig lange kontrakter til fire PSV-er på britisk side.
En annen trend i markedet er at befrakterne blir stadig mer selektive i valg av fartøy. Moderne og mer miljøvennlige PSV-er med stort dekksareal og batteripakke foretrekkes.
Da Vår Energi leide inn to PSV-er til operasjonsstøtte i Nordsjøen, kastet de seg over «Olympic Energy», som både går på LNG og har batteri installert.
– Anbudsaktiviteten er et lyspunkt som skaper en grunnmur for høyere utnyttelse og potensielt press på ratene. Sommeren 2021 ventes å bli helt ok som det ser ut nå, sier Skjong.
OPTIMIST: Analytiker Jesper Skjong i Fearnley Offshore Supply. Foto: Fearnley Offshore Supply
Jokeren
Med et par unntak - «Skandi Vega» og delvis «Havila Jupiter» - er det korte kontrakter som gjelder for AHTS-ene i Nordsjøen. Det skaper enorm volatilitet i spotmarkedet.
Søndag var 10 av 26 AHTS-er i spotmarkedet ledig. Tirsdag i forrige uke la Viking Supply Ships «Loke Viking» i opplag etter at det fikk kansellert et 165-dagers oppdrag før oppstart.
De seneste slutningene er gjort til beskjedne 70.000 kroner - 90 prosent under årets ratetopp og under halvparten av det som kreves for å dekke driften.
– Det er veldig få rigger som skal flyttes fremover, så for AHTS-markedet blir været jokeren. Hvis båtene må vente på vær kan vi få rate-rallyer, men kun da, påpeker Fearney-analytikeren.
At befrakterne foretrekker de største og kraftigste AHTS-ene betyr at disse forsvinner først til de laveste ratene. Dermed kan mindre attraktive skip ofte få best betalt.
Mens mindre, men mer effektiv boring, samt bruk av rigger med dynamisk posisjoneringssystem, har redusert AHTS-etterspørselen, kan veksten i havvind få motsatt effekt.
Skjong anslår at tauing og oppankring av flytende vindmøller kan gi et bidrag på 10 prosent til utnyttelsesgraden for AHTS-er mot slutten av 2030.
– På sikt er det veldig interessant, men man må fortsatt skrape eldre og mindre AHTS-er.
Spiker i kisten
Den enorme overkapasiteten i markedene for supply og ankerhåndtering skyldes en kontraheringsboom, som ikke bare savner sidestykke sett med dagens briller.
Faktum er at det aldri var behov for alle fartøyene som ble bestilt. Ei heller i toppåret 2014.
– Selv om det aldri har vært mer aktivitet og større behov for tonnasje, var det allerede da for mange båter. Når markedet begynte å falle i 2015, fulgte ikke antallet båter med, sier Skjong.
Antallet skip nådde først toppen i 2016. Samtidig var behovet det laveste på flere år. Totalt sett ble det levert 30 prosent flere båter enn det var behov for på peak.
Skjong mener årets etterspørselsfall er en metaforisk spiker i kisten for store deler av den overflødige offshoreflåten. Flere rederier retter nå fokuset mot en kjerneflåte.
Om markedet i 2020 hadde blitt som ventet, ville det nok sittet lenger inne å la skip bli til spiker. Coronasmellen kan ha fremskyndet det uunngåelige.
– Bortfallet av behov så vi som en slags driver for å fremtvinge økt skraping. Vi har vært veldig opptatt av at det må forekomme uansett for å kunne komme i balanse, sier Skjong.
Han skryter av amerikanske Tidewater som på to år har kvittet seg med nesten 100 skip.
– De har den gule trøyen i skrapesammenheng. Den tonnasjen de ikke har behov for, kvitter de seg med. Totalt sett er ikke flåten redusert så mye, men det er ingen vei utenom. Vi har ikke noe scenario med recovery uten betraktelig skraping.
Spekulantene er borte
– Har skipsverdiene nådd bunnen?
– Vi har kommet til bunnen, men problemet er at vi fortsatt er der, sier Skjong.
Fearnley-analytikeren understreker at salgsvolumet har vært svakt i 2020.
Det skyldes både det labre markedet og at coronasituasjonen har gjort det vanskelig å inspisere skip.
– Mye av volumet i 2017 og 2018 var drevet av «bargain hunters» som kun så at papirverdiene var lave. Nå er fokuset mer rettet mot avansert tonnasje med tiltenkte formål, mens spekulantene er forsvunnet litt, sier Skjong
For at verdiene skal løfte seg markant fra dagens lave nivåer, må markedsbalansen bli bedre, noe som igjen fordrer at flere skip sendes til opphogging.
