– Jeg mener Finanstilsynet fullstendig feiltolker regelverket og da er det et politisk ansvar å gripe inn. Her burde man skjært gjennom umiddelbart, ikke bare sendt et mildt brev, sier finanspolitisk talsperson i Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik.
Mindre boligbygging i distriktene, dårligere konkurranse mellom bankene, dyrere lån til utbyggerne og mindre lån til privatpersoner. Dette er alle del av varselrop fra både banker og eiendomsbransjen, om konsekvensene av kapitalkravene Finanstilsynet vil ha implementert i norsk regelverk.
Finanstilsynet gjorde i et rundskriv i desember i fjor det klart, at lån til eiendomsprosjekter skal vurderes som høyrisiko og at risikovekten økes fra 100 til 150 prosent. Det gjelder også om man som normalt har solgt 60–70 prosent av boligene før byggestart på et prosjekt.
Salgsgrad ikke avgjørende
– Finanstilsynet nekter å akseptere at man kan legge inn det de fleste banker allerede legger til grunn, et godt forhåndssalg av boliger. Jeg mener tilsynet har gått langt utover sin rolle i fortolkning av hva som er Norges forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler, sier Gjelsvik.
– Hvordan skal det tolkes mener du?
– Vi mener at god salgsgrad bør være tilstrekkelig til å ikke bli regnet som høyrisiko. Hvis du ikke har forhåndssolgte eller lav andel solgte, tror jeg de fleste banker uansett holder seg unna, sier han.
Finansminister Jan Tore Sanner (H) har bedt Finanstilsynet se på tolkningen på nytt, men like før jul ifjor svarte tilsynet at endringer var uaktuelt.
«Rundskrivet gir uttrykk for Finanstilsynets vurdering av hvordan bestemmelsen skal forstås», het det i en epost til Finansavisen.
Er i dialog
De nye kapitalkravene var også tema i Stortingets spørretime onsdag ettermiddag. Stortingsrepresentant og boligpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Siri Gaasemyr Staalesen, stilte følgende spørsmål til distriktsminister Linda Hofstad Helleland:
– Er dere like skråsikre som Finanstilsynet som mener reglene ikke kan tolkes annerledes?
– Jeg er glad for at finansministeren raskt var på banen og ba tilsynet gå en ny runde. Finansministeren legger til grunn at Finanstilsynet ser på mulighetene til å nyansere anvendelsen og jeg vet at en dialog mellom bankene og tilsynet pågår nå, svarte Helleland.
– Forhåndssalg på 60 prosent holder ikke. Hva tenker du om at de som nå selger 60, må selge 100 prosent av boligene, fulgte Staalesen opp.
– Som sagt er jeg glad for at det er en dialog mellom Finanstilsynet og bankene. Vi vil være veldig glad om man finner en løsning som ikke går utover finansieringen av boligprosjekter i distriktene, svarte Helleland.
Finansavisen har spurt Helleland og Finanstilsynet hva dialogen innebærer, og har foreløpig bare fått samme svar fra Helleland.
– Jeg håper at denne saken finner en løsning som ikke i vesentlig grad svekker bankenes mulighet til å finansiere boligprosjekter i hele landet, sier ministeren.
Jeg mener tilsynet har gått langt utover sin rolle i fortolkning av hva som er Norges forpliktelser i henhold til internasjonale avtalerSigbjørn Gjelsvik, Senterpartiet
Nye regler i 2023
Finansminister Jan Tore Sanner har også svart på spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik i Senterpartiet, hvor han blant annet viser til at lokale tilpasninger kan komme fra 2023, i tråd med forslag fra Baselkomiteen.
«Komiteen har bl.a. foreslått at det skal være opp til nasjonale myndigheter å fastsette krav til forhåndssalg, egenkapitalandel mv., slik at hele utlånet kan risikovektes med 100 pst., noe det ikke er adgang til i dag. Med nye regler kan kravene bli lavere hvis risikoen er redusert som følge av f.eks. betydelig forhåndssalg og høy egenkapitalandel» heter det i svaret fra forrige uke.
Gjelsvik i Senterpartiet er ikke fornøyd.
– Finansministeren viser til at det er nytt regelverk på gang i EU som tilsier at man kan gjøre lokale tilpasninger om to år, men vi mener at dagens regelverk gir et handlingsrom for nettopp det. Jeg mener man umiddelbart må gripe inn.
Frykter status quo
– Nå er det stor grunn til å tro at Finanstilsynet bare vil opprettholde sin fortolkning som kan få store konsekvenser for konkurransedyktigheten til små banker og boligbyggingen mange steder i Norge, fortsetter Gjelsvik.
I Eiendom Norge ber de også finansminister Sanner ta et mer aktivt tak.
– Vi er redd for at Finanstilsynet vil ha en mer restriktiv linje enn de må. Hvis de får sitte på dette på egenhånd, så er vi redd for at det får konsekvenser for lånetilgang og boligproduksjon, sier adm. direktør Henning Lauridsen.
Statssekretær i Finansdepartementet, Geir Olsen (V) spiller ballen til Finanstilsynet.
– Vi legger til grunn at Finanstilsynet nå gjennomgår næringens kommentarer til rundskrivet, og ser på mulighetene for å nyansere anvendelsen av regelverket, sier Olsen.
Finanstilsynet vil ikke kommentere saken utover at de følger opp henvendelsen fra Finansdepartementet om en dialog med bransjen.
