Små investorer elsker å handle aksjer som er veldig likvide, men de burde heller konsentrere seg om de mindre selskapene som proffene ikke bryr seg om. For en liten investors store fordel er fleksibiliteten og evnen til å kunne komme raskt ut og inn av illikvide aksjer.
Som forvalter av fond på over 1 milliard kroner, bør jeg kunne gå inn med minst 10 millioner i en aksje. Da burde jeg helst kunne kjøpe eller selge for 10 millioner kroner over maks tre dager.
I mindre selskaper vil det kunne flytte kursen kanskje 5 prosent ved kjøp og 5–10 prosent ved salg. Det må jeg ta inn i beregningen når jeg vurderer oppsidepotensialet i aksjen. Hvis aksjemarkedet får en skikkelig knekk, pleier andelshavere i fond å bli nervøse, og de vil ta ut pengene sine. Men når markedet knekker, er også likviditeten i illikvide aksjer knusktørr. Dermed må man legge inn et ekstra tillegg på mer enn 10 prosent.
I sum ser man gjerne at illikvide selskaper prises med 30–35 prosents rabatt mot de likvide aksjene. For mikroinvestorene har derimot ikke likviditet så mye å si, da det er lettere å kjøpe for 50.000 og 100.000 kroner enn 10 millioner kroner uten å forstyrre aksjekursen.
Etter innføring av strengere regelverk i finansnæringen, er analysedekning blitt enda dårligere for små og mellomstore selskaper de siste årene. Og siden aksjene sjelden inkluderes i viktige indekser, får de ikke gleden av etterspørsel fra indeksfond.
Mange investorfellesskaper i Norge har den seneste tiden hatt stor suksess med å ta tak i mindre selskaper uten særlig analysedekning. Ettersom de er mange nok, får de til møter med ledelsen i selskapene. Med revolusjonen som har skjedd innenfor møter over internett, burde de større investorplattformene med hundretusenvis av kunder kunne ta mer tak i dette, og sette opp hyppige møter over nett med utvalgte, spennende selskaper. Det kan bli en vinn-vinn-løsning både for selskap og småinvestorer, og medføre bedre likviditet og prising av aksjen.
Her er noen eksempler på relativt uoppdagede og illikvide «grønne perler» som mine fond har tatt posisjoner i, og som kommer på børs innen kort tid. Vi hadde tatt en mye større andel hvis aksjene hadde utsikter til å bli mer likvide.
Envipco er et «glemt» selskap i Nederland som skal på Oslo Børs i februar. Det er en konkurrent til Tomra, og halve ledelsen kommer fra Tomra. Selskapet er nummer 2 i USA, og har spist seg inn i det svenske markedet på bekostning av Tomra. Børsverdien er kun cirka 600 millioner kroner, mot Tomras over 60 milliarder kroner. Kortsiktig er EUs nye plastdirektiv, som vil gjøre det mye dyrere å ikke resirkulere plastflasker de neste årene, en trigger. Da blir det mange nye panteautomater som må bestilles.
Pryme ligner litt på Quantafuel, men ligger 12–18 måneder bak i løypa. Fordelen er at det er priset til en brøkdel av Quantafuel. Pryme har avtale med Shell for det oljebaserte produktet som skal produseres, og har en avtale med den børsnoterte resirkuleringskjempen Suez om levering av plastavfall inn til fabrikken. Quantafuel har en mer komplisert prosess. Om Quantafuel lykkes, og får rullet ut flere fabrikker, har aksjen fortsatt bra oppsidepotensial. Men det vil dra opp prisingen av Pryme også, og jeg foretrekker den billigste av de to.
Om du ønsker en litt mer likvid aksje som allerede er på børs og som fortsatt er utenfor radaren til mange profesjonelle investorer, se på Norske Skog. Norske Skog vil få ut over en halv milliard i kontanter fra salg av CO2-kvoter og kompensasjonsordninger for CO2 pr. år med dagens rekordhøye kvotepris. Med en børsverdi på 2,7 milliarder kroner, flere spennende grønne initiativer som skal på børs og stigende papirpriser i USA og Asia, er aksjen i alle fall en doblingskandidat.
Jeg vet at det høres kjedelig ut for mange tradere som har vært med på noen himmelferder i diverse aksjer den seneste tiden, men du risikerer i alle fall ikke å tape 50 prosent på en dag.
