– Mange i dette området reiser verden rundt til vanlig, men nå har de mer tid til å oppdage sitt eget nærmiljø. Koronaen har nok gjort det enklere for oss å bli oppdaget.
Nikolai Valseth (28) reflekter litt om fysiske møtepunkter, tradisjoner og matvaner i en nedstengt verden. Fra et lite lokale på Bygdøy er han i ferd med å gjøre den lille halvøya i Oslo til en matdestinasjon. Kaluga-kaviar, løyrom, rype fra Skottland og wagyukjøtt til 3.200 kroner kiloen. Sammen med vennene Tinius Greve og Jens Wilhelm Holst startet han Bygdø Kolonial i en rekordfart mens resten av Norge var nedstengt. Da den lille delikatesseforretningen åpnet i slutten av desember omsatte de for over 300.000 kroner i løpet av åpningsuken.
« Jeg tror bygdøyfolket satt med en pølse i hver hånd gjennom jula. » Nikolai Valseth
– De fleste her har en forståelse av kvalitet. Jeg tror ikke vi hadde lykkes med å selge løyrom og kaluga-kaviar på østkanten, forklarer han med en oppriktig mine.
GRØNT: Det bugner i vinduene på Bygdøy. Foto: Eivind Yggeseth
De fleste forbinder den lille halvøya i Oslo med sommer og sol. En slags feriekoloni med volleyballnett, provisoriske badestrender, importert sand og bodybuildere som har busset inn fra nabokommunene. På gresslettene snuser hunder mellom engangsgriller og smårollinger i bleie. «Drit i Syden, Oslosommeren er best» står det sprayet på en vegg. Det kan kanskje føles som et vagt minne akkurat nå – den gang vi stod tett-i-tett i badeshortsen for å kjøpe is, eller urinere på borgerlig vis. Husker du det?
For mange er Bygdøy en turistdestinasjon. Folkemuseet, Kon-Tiki Museet, nærbutikker med tilbud på tysk, og skilter som geleider reisende inn til et sosialdemokratisk paradis. Vender man blikket inn mot skogkanten, lever den lokale Oslo-ånden fremdeles i beste velgående. Gamle middelklassepønkere som tar baklengs salto fra «Pantern» – klippen som ifølge det lokale sagnet ligger tretten meter over havet.
En delikatesseforretning på Bygdøy som ble startet av opp da Nikolai Valseth (28), Tinius Greve (32) og Jens Wilhelm Holst (29) da samfunnet stengte ned i november 2020.
Kolonialen er italiensk-inspirert og med italiensk spekemat, eksklusivt Kobe-kjøtt og olivenolje. I løpet av åpningsuken i desember omsatte de for over 300 000 kroner.
I januar begynte de med catering og ferdiglagde middagsretter til lokalbefolkningen på Bygdøy. Kjent for god skagenrøre.
Unner seg det lille ekstra
Kunstnere og forfattere som har gått fra å henge på Oslos minste bar til å annektere Bygdøys minste svaberg. Ikke langt unna løper hotellmilliardæren morgenturen sin. Forbi den lokale tobakksarvingen. Bygdøy er langt mer enn en turistdestinasjon, det er et nærmiljø som har preget mang en oppvekst i Oslo. Og det er akkurat der Bygdø Kolonial kommer inn.
– Husk at det bor over tre tusen mennesker her. Veldig mange av de er kjøpesterke og ønsker å unne seg det lille ekstra. Det la vi merke til med en gang, forteller Tinius Greve.
I likhet med makkeren Jens Wilhelm Holst, bor han på Bygdøy, bare et steinkast unna lokalene i Fredriksborgveien – den lille stripa på veien til ferieparadiset det det aldri har skjedd så mye. En frisør, neglsalong og senere hudpleier. Konkurs etter konkurs. Kanskje kan den lille stripa bli til noe mer?
– Vi håper jo på å kunne tilby litt liv til Bygdøy. Til sommeren har vi planer om å ha en liten uteservering, forhåpentligvis med litt champagne og vin. Det er jo et veldig lite sentrum her, og jeg er sikker på at vi tilfører lokalbefolkningen noe. Kanskje kan det kan bli en liten vinbar etterhvert, fortsetter Greve.
Kremost og poteter
Sjeldent har ordet «lokalt» vært like populært i offentligheten. I politikken er ordet kanskje blitt synonymt med nasjonal populisme, men blant gourmander har ordet hatt en sakral betydning i mange år. Kortreiste gulrøtter, kjøtt fra lokale dyr, østers fra hyttesjø, lokale råvarer i sesong. Om det er noe lærdom man kan trekke ut fra de ti siste årene med TV-titting, er det at mat handler om lokal kultur.
– Se på denne. Denne osten er det ikke så mange andre som har.
Greve finner frem noen produkter fra Bygdø Kongsgård. En modnet kremost, kalt «Dronningberget», halloumi oppkalt etter «Paradisbukta» og poteter dyrket noen hundre meter unna den nye delikatesseforretningen på Bygdøy. Hvorfor var det ingen som hadde tenkt på dette tidligere?
Fra permisjon til kolonial
Ideen kom først etter at de alle hadde vært permittert en stund. Greve var permittert som kunstkonsulent, Valseth var permittert kokk og Holst hadde allerede sagt opp jobben innen salg og markedsføring av eiendom. De var dritt lei koronaens stillstand. Et nedstengt Norge, munnbind, skamfulle blikk i butikken, hamstring og en meters avstand.
– Vi ble sittende på et nachspiel utover de sene nattetimer en gang i midten av oktober. Vi snakket om hvor lei vi var hele situasjonen, også var det en som nevnte delikatesseforretning. Da slo det oss. Hvorfor er det ingen som gjort det før?
Greve hadde allerede siklet på det tomme lokalet som lå i Fredriksborgveien en god stund. De spyttet inn 150.000 kroner hver og i løpet av en uke hadde de nøklene til et nytt lokale. To uker senere stod med hver sin slegge i et lokale som tidligere leietaker hadde forlatt i all hast. Sparepengene som kunne blitt brukt på en lang ferie, ble investert på lokal jord.
– Inspirasjonen var en typisk delikatesseforretning man kan oppleve i Italia. Gode pølser, olivenolje, kjøtt og eksklusive råvarer man ellers ikke får tak i her i Norge, fortsetter Greve.
Åpningsuke på 20 kvadrat
Mens Valseth handlet inn delikatesser fra Italia, hamret Greve og Holst i rekordfart. Da de åpnet dørene rett før jul, var forretningen fullstappet. I løpet av åpningsuken hadde de omsatt for over 300.000 kroner fra de 20 kvadratmeterne på Bygdøy.
– Da vi åpnet opp ble trøffelpølsene utsolgt i løpet av en dag. Jeg tror bygdøyfolket satt med en pølse i hver hånd gjennom jula, ler Valseth.
Hjemmekontor, isolasjon, ensomhet eller ren kjedsomhet. Det siste året har bydd på uante utfordringer for de aller fleste. Noen har tatt i bruk tufteparkene, mens andre har fråtset seg gjennom krisen. Ifølge gourmet-leverandøren A La Carte har nordmenn spist langt mer kjøtt enn vanlig. Butikker som tidligere ikke solgte eksklusivt kjøtt fra Baskerland eller wagyu har begynt å tilby høyere standard enn tidligere.
– Hjemmemarkedet er helt klart i vekst. Jeg tror at mange flere unner seg en god biff litt oftere enn tidligere fordi man trenger å kose seg mer hjemme. Jeg tror også at det er mange som har et høyere budsjett til å kose seg mer fordi andre utgiftsposter er blitt borte under koronaen.
« De blir matet med hasselnøtter og massert to ganger om dagen. Disse oksene lever et godt liv. »
Okser med godt liv
Ferske tall viser at Vinmonopolet økte omsetningen med 40 prosent i løpet av 2020. Grunnen er åpenbar (utover at taxfree er ikke-eksisterende som konsept). Restaurant- og barbesøk er blitt byttet ut med hjemmekokkelering, gjerne på et nyoppusset kjøkken. Om man sammenligner et gjengs restaurantbesøk er det kanskje ikke så galt med et stykke kjøtt til 3.000 kroner kiloen likevel?
Valseth henter et stykke wagyu og legger den på disken mens han forklarer forskjellen mellom gratifikasjonene fra A1 til A5 – som er de aller beste stykkene.
– De blir matet med hasselnøtter og massert to ganger om dagen. Disse oksene lever et godt liv.
LOKAL: Ost fra Bygdø Kongsgård. Foto: Eivind Yggeseth
Ett år inn i pandemien er det befestet at nordmenn har åpnet opp lommebøkene sine på hjemmefronten. Vi har rett og slett fått nye matvaner. Delikatesseforretninger som Fjelberg Fisk & Vilt, Maschmanns og Gutta på Haugen har alle meldt om økende omsetning i løpet av 2020. Nå skal nykommeren Bygdø Kolonial også ri den lokale bølgen.
– Jeg tror folk liker å komme seg ut til en fysisk butikk. Det har kommet flere delikatesseforretninger det siste året. Man blir litt mer inspirert av å være i en butikk enn å bestille en matkasse fra internett. Ordet «lokalt» er jo også blitt veldig trendy, fortsetter Valseth.
– Hvordan skal Bygdø Kolonial skille seg fra etablerte konkurrenter i nærheten?
– Maaschmann er jo ikke så langt unna, men det er så mye større. Der kan man bli stående i en halvtime og sose, men her er det mindre utvalg. Dette er mye mer håndplukket. Vi har smakt på alt som er her, og kan gå god for det. Dessuten er det personlig service her, sier Valseth.
– Det blir raskt et ganske personlig forhold
Inne i den lille delikatesseforretningen kommer en jevn strøm kunder som har oppdaget det nye lokale tilbud på halvøya. For noen uker siden startet de ferdiglagde retter som er langt mer jordnære. Hønsefrikassé, lasagne, fiskesupper og boeuf bourguignon til sympatiske priser. Utenfor står en hund som lurer på om han skal gå inn til de lokale fristelsene, eller videre til dyreklinikken vedsiden av. Han har tydeligvis vært innom den lokale kolonialen tidligere.
– Vi har fått et veldig bra forhold med flere kunder på veldig kort tid. Det er flere faste kunder som kommer hit torsdag, fredag og lørdag for å få inspirasjon til dagens middag. Ofte spør de oss hva de skal spise. Da blir det jo vi som setter sammen middagen for en hel familie. Det blir raskt et ganske personlig forhold, sier Greve.
