– Dette er Finansdepartementets ansvar

Finans Norge er glad for nye spørsmål til Finanstilsynet, og understreker at fortolkning av EØS-regler er departementets ansvar.

PublisertPubl. 4. mar. 2021 11:57 | OppdatertOppd. 4. mar. 2021 15:27
Article lead
Risikovurdering: Direktør Erik Johansen i Finans Norge mener norsk fortolkning må tilpasses det norske eiendomsmarkedet. Foto: Eivind Yggeseth

Finansdepartementets brev med krav om avklaring fra Finanstilsynet er en direkte oppfølging av et brev med tilsvarende spørsmål fra Finans Norge til Finansdepartementet.

– Hva vet Finans Norge om fortolkningene i andre EØS-land?

– Vi har merket oss at det tyske finanstilsynet har en vurdering som tyder på at bindende avtaler mellom eiendomsutvikler og kjøper har betydning for risikovektingen, sier direktør Erik Johansen i Finans Norge. 

– Dette indikerer at problemstillingen er mer kompleks enn hva det norske tilsynet så langt har konkludert med, og også Finansdepartementet har vist til det tyske tilsynets vurdering

– Vi er tilfreds med at departementet tar saken videre, slik vi har bedt om. Dette handler ikke minst om konkurransesituasjonen for mange norske banker.

Unntar forhåndssalg

– Så langt har utslagene i berørte bankers kapitaldekning vært mindre enn fryktet. Hvorfor?

– Jeg tror noen banker rapporterer sin kapitaldekning slik deres uavhengige juridiske betenkninger konkluderer med. Noen banker treffes åpenbart hardere enn andre av disse reglene, men dette berører mange, og spørsmålet om en riktig tolkning av EU-regelverket er prinsipielt og gjelder slik sett alle banker.

Finansavisen har tidligere omtalt hvordan Pareto Bank velger å ikke regne forhåndssalg med til høyrisikodelen av eiendomsprosjekter. Pareto Banks rene kjernekapitaldekning var 17,3 prosent ved utgangen av tredje kvartal 2020 og falt til 16,8 prosent ved utgangen av fjerde kvartal. Hvis Pareto hadde fulgt Finanstilsynets krav til punkt og prikke, ville trolig kjernekapitaldekningen sunket med 3 prosentpoeng, og dermed vært farlig nære minstegrensen.

Forhåndssalg med sjekk

– I de kommende Baselreglene fra 2023 vil det trolig bli skilt mellom forhåndssalg, der det foretas en ikke-returnerbar innbetaling, og andre kjøp. Kunne det være aktuelt i Norge også før 2023?

– Hvis jeg kjøper en leilighet, vil banken og utbyggeren foreta en kredittvurdering av meg for å se om jeg vil klare å oppfylle min forpliktelse, sier Johansen.

– Jeg er ikke sikker på om norsk rettspraksis tilsier at man skiller mellom ikke-returnerbare forhåndsbetalinger og en forpliktelse til å betale. Vi mener fortolkningen av reglene uansett må ta hensyn til relevant nasjonal rett. Baselreglene kan trolig ikke inntas i norsk rett førtidig, dette må nok følge av EUs prosess og innlemmelse av EU-retten i EØS-avtalen.

– Finansdepartementet og Finanstilsynet står like steilt på sine synspunkter. Ser du noen bevegelse?

– Vi merker oss at Finansdepartementet stiller de samme spørsmål til Finanstilsynet som vi har gjort, og mener at tilsynet går lengre enn EU-regelverket tilsier. Det er departementet som har et ansvar for at EØS-forpliktelsene oppfylles, og derfor må departementet påse at EU-reglene fortolkes riktig, understreker Johansen. 

– I dette tilfellet er det ikke snakk om minstekrav der nasjonal myndighet har mulighet til å stramme til, dette er kun et spørsmål om hva som er en riktig forståelse av en fullharmonisert bestemmelse, sier han. 

– Hvis Norge tolker dette galt, er det et brudd på EØS-avtalens lojalitetsplikt, og dette er Finansdepartementets ansvar.