Norges Bank holder styringsrenten uendret på null prosent, men fremskynder første renteheving mer enn ventet.
I stedet for 70 prosent sannsynlighet for en heving i mars 2022, viser den nye rentebanen nær 100 prosent sannsynlighet for at det skjer senest i desember.
Rentebanen åpner for en mulig heving i september, og ville til og med indikert heving allerede i juni, om Norges Bank ikke trakk ned banen med 0,17 prosentpoeng ved bruk av «skjønn».
– Rentebanen viser en styringsrente på 0,01 prosent i september. Hvordan skal vi tolke det?
– Det er ikke tilfeldig at vi landet på denne rentebanen. Vi varsler at renten trolig vil bli hevet i andre halvår, og da er det september og desember like sannsynlig, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.
Full boligbrems
Internasjonale forhold alene løfter rentebanen like mye som summen av innenlandsk etterspørsel og høyere olje- og gasspriser.
Hvis det ikke var for sterkere kronekurs og økte påslag i pengemarkedsrenten, ville den nye rentebanen vært nesten en kvarting høyere.
Bare på ett område overrasker sentralbanken stort: Boligprisene har økt mye gjennom hele pandemien. Nå tror Norges Bank at prisveksten når toppen med nesten 12 prosent på forsommeren. Deretter bråsnur pilene, og prisveksten synker til 1 prosent sommeren 2023.
– Hvis prognosen ikke hadde vist klart fall i boligprisveksten, ville da rentebanen vært høyere?
– Alt henger sammen med alt. Når vi har en vurdering av boligprisene som vi tror på, så har det sammenheng med andre utviklingstrekk og med rentebanen.
Norges Banks prognoser
| 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | |
| Privat konsum | -8,0 | 4,1 (-1,8) | 9,0 (1,5) | 3,2 (0,1) | 2,3 |
| Fastlands-BNP | -3,1 | 3,8 (0,1) | 3,4 (0,3) | 1,1 (-0,4) | 1,1 |
| Boligpriser | 4,5 | 10,1 (3,4) | 3,0 (0,6) | 1,2 (-0,6) | 2,2 |
| KPI | 1,3 | 2,8 (0,6) | 1,1 (-0,9) | 1,5 (-0,2) | 1,7 |
| KPI-JAE | 3,0 | 1,9 (-0,2) | 1,3 (-0,1) | 1,4 (0,1) | 1,6 |
| Lønnsvekst | 3,1 | 2,4 (0,4) | 2,6 (0,3) | 3,0 (0,2) | 3,3 |
| Kronekurs I44 | 115,0 | 107,3 (-4,5) | 106,4 (-4,7) | 106,5 (-4,2) | 106,2 |
| Oljepris USD/fat | 41,8 | 65,6 (16,0) | 62,2 (13,6) | 59,0 (10,8) | 56,9 |
| Prosent, prosentvis vekst (endring i prognosen). Kilde: Norges Bank |
– Jeg tolker det som en bekreftelse på at rentebanen ville vært høyere om prognosen for boligprisene var høyere?
– Hvis boligprisene fremover utvikler seg sterkere enn vi tror, for eksempel hvis de fortsetter som nå, så kan det på lik linje med annen ny informasjon påvirke renteutviklingen fremover.
Fokus på «heimen»
Olsen medgir at boligprisene igjen har steget mer enn ventet, noe som gir et årsgjennomsnitt på over 10 prosent i år:
– Det skyldes dels lav rente, dels et lite tilbud av boliger i sentrale strøk og dels et skift i forbruksmønsteret i retning av «heimen», sier han.
– Det har gitt høyt boligkonsum av ulike typer, og har slått ut i etterspørselen etter boliger.
Olsen tror ikke at disse drivkreftene vil fortsette like sterkt.
– Vi venter økt boligbygging, renten settes gradvis opp og skiftet i forbruksmønsteret er langt på vei et engangsskift i disse tider, sier Olsen.
– Det vil være ganske sterk boligprisvekst de nærmeste månedene, men så får vi en klar avdemping de neste årene.
Bremser bankene
Norges Bank gjentar sin formulering om at renten vil bli satt gradvis opp når økonomien er normalisert. Nå varsler sentralbanken at også bankenes motsykliske kapitalbuffer trolig vil bli satt opp i løpet av høsten. Formelt er dette Finansdepartementets beslutning, men til nå har Norges Banks råd vært fulgt opp.
– Er boligprisprognosen, som viser et fall ned mot 1 prosent i 2023, også påvirket av at dere varsler råd om å begynne å heve den motsykliske kapitalbufferen i år?
– Det gir en signaleffekt til bankene, og understreker det vi varslet i desember, om at det kommer en bufferøkning i løpet av året og at målet er å få den motsykliske kapitalbufferen tilbake på 2,5 prosent, sier Olsen.
– Vi tror at bankene merker seg dette, og det kan ha betydning for deres kredittilbud, men det er ikke et så skarpt virkemiddel som endringer i styringsrenten.
Vaksineoptimister
Norges Bank bruker FHIs prognoser fra starten av februar, altså før vårens nye problemer, og tror at 80 prosent av alle voksne er ferdigvaksinert i løpet av august.
– Hvis dere satte sluttstrek for analysen for et par uker siden, før nye nedstenginger og økte smittetall, ville prognosene vært de samme som de faktisk ble?
– Aktiviteten bremses av de nye tiltakene, herunder nedstengingen av Viken, sier Olsen.
– Hvis det deretter går som vi tror og at store deler av befolkningen blir vaksinert, vil det trolig gi betydelig økt aktivitet utover sommeren
