«Hvorfor er det egentlig noen hast med å få opp renten i Norge?» spør Handelsbanken Capital Markets i sin nye prognoserapport, som publiseres onsdag.

Handelsbanken tror at første renteheving kommer i desember, og at det kommer to hevinger til i 2022 og to i 2023.

– Mener du at disse fem rentehevingene er for kraftig kost?

– Nei, men jeg synes Norges Bank starter rentehevingene litt tidlig, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen.

– Ingen andre sentralbanker vurderer å endre pengepolitikken før tidligst i 2022, og da i form av nedtrapping av kvantitative lettelser. De første hevingene ute kommer neppe før i 2023.

Redd for boligprisene

Due-Andresen venter at inflasjonen raskt vil legge seg klart under inflasjonsmålet. Hun ser heller ikke pressproblemer i norsk økonomi som skulle tilsi tidlige rentehevinger.

– Norges Bank ønsker høyere rente primært av hensyn til boligmarkedet, tror hun.

Les også

Tror boligprisfallet i Oslo fortsetter

Kanskje er coronatoppen nådd. I mars falt Oslo-prisene med 1,2 prosent, og flere varsler et nytt boligprisfall i april. 

Av årets boligprisvekst på rundt 10 prosent er allerede tre fjerdedeler allerede «i boks» med overhenget fra i fjor og prisveksten i første kvartal. Neste år ventes prisveksten å synke til 3 prosent og i 2023 til bare 1,5 prosent. Da er boligprisveksten under lønnsveksten, og i seg selv ikke lenger et problem.

– Effekten av fjorårets rentekutt er mer eller mindre uttømt, så når vi får rentehevinger den neste tiden, vil det bremse boligprisveksten, sier Due-Andresen.

Sterkere krone

Handelsbankens prognoser tilsier at kronen før jul ligger like under 10 mot euro, og så styrker seg til 9,75 de neste to årene. Det vil bidra til å trekke importprisene, og dermed inflasjonen, ned.

– Vi tror heller ikke på særlig sterk lønnsvekst på noen år. Det er ikke et sterkt press i økonomien. Det gjør at det heller ikke haster mye med å få opp renten, mener Due-Andresen.

– Samtidig er 0 prosent en kriserente, og det er helt legitimt å ønske seg et høyere rentenivå, men det kan være for tidlig å starte hevingene i andre halvår i år, mener hun.

– Vi har sett, blant annet fra Israel, at hvis man gjenåpner for tidlig, risikerer man økt smitte, selv om en høy andel av befolkningen er vaksinert. Da må man også bremse gjenåpningen.

«Hypet» inflasjon

– På lengre sikt, når vi er forbi kortsiktige baseeffekter, vil også inflasjonen internasjonalt bli lav, sier Due-Andresen.

– Inflasjonsforventningene, særlig i USA, er «hypet». Det underliggende kostnadstrykket ute er ikke særlig sterkt.

Handelsbanken tror derfor at den amerikanske 10-åringen vil stige langsommere enn til nå, og først når 2,15 prosent sent i 2023.

Les også

Venter kraftig renteoppgang

Nordea Markets tror at USAs superekspansive finanspolitikk kan tvinge Fed til betydelig høyere renter.

– Markedene har overvurdert hvor høyt inflasjonen kommer de neste årene. Det har gitt en korreksjon i markedet, og vil gi roligere renteoppgang, sier Due-Andresen.

Konsumfest

Den viktigste vekstmotoren i det norske oppsvinget vil være konsumet. Fordi starten på 2021 har vært svakere enn ventet, og gjenåpningen er forsinket, blir årsveksten dobbelt så sterk i 2022 som i år.

– Den største konsumveksten kommer i år, fra andre eller tredje kvartal. Spareraten skal ned, slik at folk konsumerer omtrent like mye av inntekten de normalt ville gjort. I tillegg tror vi at de vil bruke deler av den ekstra «tvungne» sparingen på økt konsum, men glattet ut over tid, sier Due-Andresen.

– Gjenåpningen vil styre hvor mye vi klarer å konsumere. Hvis usikkerheten om tempoet i gjenåpningen holder seg, vil det gi en svakere konsumoppgang enn vi legger til grunn.