Familier som blir splittet, søsken som ikke snakker sammen, hyttesameier som blir tvangsoppløst, stygge blikk i en rettssal og store advokatregninger. Et arveoppgjør får ofte ut det verste i folk, men hva er det de faktisk krangler om?
Finansavisen har spurt Randi Birgitte Bull i Bull & Co Advokatfirma, advokat med arv som spesialfelt, som trekker frem ni ulike stridstemaer (se faktaboks).
De vanligste arvekranglene
Forskudd på arv
– Spørsmål knyttet til forskudd på arv er kanskje det temaet som oftest er årsaken til konflikt mellom arvinger, sier Bull.
I utgangspunktet kan foreldre i levende live fritt bestemme over sine egne penger og eiendeler, og kan derfor gi gaver til ett av barna uten at de andre har rett på like mye.
– Men hvis giver bestemmer at en gave skal anses å være forskudd på arv og således danne grunnlag for avkortning i arven senere, vil de andre ha krav på tilsvarende verdier før resten deles likt, sier Bull.
Usikkerhet og uklarhet om hvorvidt gaven faktisk var ansett å være forskudd på arv eller en ren gave har skapt splid i mang en familie, og er også bakgrunnen for at bestemmelsen ble endret i den nye arveloven som trådte i kraft fra nyttår.
– Nå må mottaker bekrefte at han eller hun vil ta imot gaven på den betingelse at det skal danne grunnlag for avkorting. Det står også i loven at de andre arvingene bør gjøres kjent med at en har fått forskudd på arv. Forhåpentligvis vil denne endringen føre til færre konflikter mellom søsken.
Verdien på gaven
Men selv om man er enig at et søsken har fått noe som forskudd på arv kan det bli diskusjoner og surmuling.
– Hvis et barn har fått et forskudd som skal danne grunnlag for avkortning senere, følger det av loven at det er verdien av gaven da gaven ble gitt, som skal avkortes, sier Bull.
Men i enkelte tilfeller kan dette slå urimelig ut. Et eksempel er at ett av barna får overført en sørlandshytte med en markedsverdi på 5 millioner kroner. Når foreldrene dør noen år senere, har den samme hytten en markedsverdi på 10 millioner. Da er det kanskje ikke så rart at de andre søsknene opplever det som urettferdig.
– Giver kan også bestemme at verdien skal oppjusteres, for eksempel følge en indeksregulering. Det vil være fornuftig i et slikt tilfelle, slik at ikke urimeligheten blir for stor.
Gaver fra uskiftet bo
En annen situasjon som ofte ender i krangel og i verste fall i retten er påstanden om at en person som sitter i uskiftet bo har gitt en gave som er uforholdsmessig stor i forhold til boets verdier.
– Hvis et ektepar har felles livsarvinger har lengstlevende etter loven rett til å sitte i uskiftet bo med ekteparets felleseie, slik at arven først gjøres opp når lengstlevende har falt fra, forklarer Bull.
Lengstlevende ektefelle rår over boet som eier fullt ut i levende live, og kan for eksempel selge boligen og kjøpe en mindre kostbar bolig og forbruke differansen, eller ta opp lån med pant i boligen, slik at verdien som er igjen i uskifteboet når lengstlevende faller fra er mindre enn da den første døde.
– Men det er noen begrensninger i hva lengstlevende kan gjøre. Det er særlig to begrensninger, nemlig at lengstlevende ikke kan gi gaver fra uskifteboet som er uforholdsmessig store, og lengstlevende kan heller ikke gi en av arvingene en gave eller forskudd på arv uten at de andre arvingene får tilsvarende verdier eller at de samtykker i at en av de andre arvingene får et forskudd, mot at de selv får mer senere.
Dement eller klar i hodet?
– Det følger av loven at et testament kan bli ugyldig hvis testator på tidspunktet for opprettelsen av testamentet var i høy grad sjelelig svekket. Slike saker dreier seg som oftest om hvorvidt testator var dement, sier Bull.
I slike tilfeller er det ikke uvanlig at arvingene er uenige om hvorvidt testator var dement eller ikke.
– Da kan det bli aktuelt å innhente for eksempel legejournaler for å vurdere testators helsemessige situasjon på tidspunktet for opprettelsen av testamentet. Det er den som hevder at testamentet er ugyldig, som har bevisbyrden. Denne bevisbyrden er streng og det skal mye til for å få kjent et testament ugyldig.
Et testament kan likevel være gyldig selv om testator var dement da det ble opprettet, så lenge det fastslår det han lenge har ønsket også før han ble dement.
Påvirkning?
En ikke uvanlig påstand i en arvekrangel er at en av arvingene har påvirket avdøde til å tilgodese vedkommende i et testament.
– Det følger av arveloven at et testament kan bli ugyldig hvis det har blitt til som følge av kritikkverdig påvirkning og utnyttelse av testators svekkede helse og avhengighet til vedkommende, sier Bull.
Noen ganger er det et av barna som har tatt seg av sin gamle mor eller far, mens de andre barna ikke har stilt opp tilsvarende.
– Da kan mor eller far ønsker å tilgodese dette barnet med mer arv enn de andre. Det kan være helt naturlig og forståelig ut fra situasjonen, men noen ganger oppstår situasjoner hvor andre barn hevder at dette barnet har påvirket mor eller far til å ha en negativ innstilling til de andre barna.
– Men det skal mye til for å nå frem i retten med at innholdet i testamentet er et resultat av en kritikkverdig påvirkning fra en av arvingene.
Særkullsbarn
Når den som dør har giftet seg på nytt, men har et særkullsbarn fra før kan det fort bli trøbbel.
– Dette er nok de arveoppgjørene som oftest blir konfliktfylte. Det skyldes flere forhold, men nok i første rekke at relasjonen mellom den nye ektefellen og førstavdødes barn fra et tidligere forhold ikke alltid er like godt som til egne foreldre.
– Disse arveoppgjørene kalles for sammensatte skifter, fordi man først må avklare hva ekteparet samlet hadde av aktiva og passiva, og så hva avdøde eide og hva gjenlevende ektefelle eier. Ekteparet kan enten ha hatt et fullstendig felleseie, som er gjenstand for likedeling, eller de kan ha hatt skjevdelingsmidler eller særeiemidler, som gjør at det ikke skal skje en likedeling, sier Bull.
– Når man har fått avklart hva avdøde var eier av og ansvar for gjeld, skal avdødes verdier fordeles mellom hans/hennes arvinger. Hvis avdøde ikke hadde opprettet testament, vil gjenlevende ektefelle ta arv med en fjerdedel av dødsboets verdier, mens resterende tre fjerdedeler skal fordeles mellom avdødes livsarvinger.
Erfaringsmessig er det ofte utfordrende for avdødes barn å føre bevis for hva mor/far hadde med seg inn i ekteskapet med den nye ektefellen.
Hyttetrøbbel
Bull trekker også frem uenighet mellom arvingene om fordeling av eiendeler, som for eksempel hvem som skal få overta huset eller fritidseiendommen som en klassisk konflikt. I andre tilfeller kan arvingene bli enige om dette, men er da uenige om verdien som skal legges til grunn.
Hvis flere vil overta hytta, kan en løsning være at de overtar sammen og eier eiendommen i et sameie.
– Men ikke sjelden oppstår det senere uenighet mellom arvingene knyttet til sameiet, for eksempel. disponeringen av eiendommen, ansvar for vedlikehold og oppfølgning og uenighet om hvorvidt hytten skal oppgraderes. Det er dessverre ikke sjelden at søsken blir uenige om dette og at det oppstår en konflikt, som ender med at en av søsknene krever tvangsoppløsning av sameiet etter sameielovens regler.
Latent skatt
Det siste punktet på Bulls liste handler om skatt.
– Hvis foreldrene eier en utleieleilighet og et av barna ønsker å overta denne som del av arven, oppstår det spørsmål om hvorvidt det skal trekkes fra latent skatt slik at vedkommende overtar leiligheten til nettoverdien, sier Bull.
Ettersom avdøde ikke kunne solgt leiligheten uten å skatte av gevinsten, vil den arvingen som overtar leiligheten også overta arvelaters inngangsverdi. Det kan by på en solid skatteregning når leiligheten en gang selges.
– Det er derfor ikke urimelig at vedkommende får fradrag i leilighetens verdi med den skatten som ville blitt utløst hvis arvingene solgte leiligheten i forbindelse med arveoppgjøret, sier Bull.
