Snart to år har gått siden Elkem besluttet å investere 65 millioner kroner i et pilotanlegg for produksjon av batterigrafitt i Kristiansand. I august i fjor ble det bestemt at storskalafabrikken skal bygges på Herøya i Porsgrunn.
Nå er det også klart at hele Elkems satsing på batterimateriale skilles ut i et eget selskap.
– Denne aktiviteten er blitt så stor nå at vi har valgt å organisere den i et eget selskap. Vi ønsker å invitere inn både finansielle og strategiske partnere på eiersiden i Vianode, og ABG Sundal Collier er engasjert for å bistå oss i det arbeidet, sier Stian Madshus, direktør i Elkem Advanced Battery Materials, som nå endrer navn til Vianode.
– Utviklingen i batteribransjen går ekstremt raskt om dagen. For at vi skal lykkes er vi avhengig av at dette området får full oppmerksomhet. Dette handler om å kunne vokse raskt, og om å ha en relevant og ledende posisjon i dette markedet. Da trenger vi partnere, legger han til.
10 milliarder kroner
Ifølge Elkem-direktøren vil pilotanlegget i Kristiansand være i full drift i løpet av kort tid. Det gjør at selskapet kan begynne å sende større volum med testvarer til potensielle kunder.
Deretter er planen å komme i gang med produksjonen ved fullskalaanlegget på Herøya mot slutten av 2023.
– Dette krever investeringer på rundt 10 milliarder kroner ved full utbygging, sier Madshus.
– Er det også aktuelt med en børsnotering av Vianode?
– Nå er vi i første omgang opptatt av å finne de riktige partnerne, så får vi se hva som er naturlig senere, sier Madshus.
90 prosent utslippskutt
Han forteller at Vianode i dag er i dialog med alle de norske selskapene som har planer om å starte opp med batteriproduksjon de nærmeste årene. De er også i samtaler med de fleste europeiske aktørene og flere nye nordamerikanske initiativ.
– I USA har denne sektoren fått et solid oppsving med Joe Biden-administrasjonens satsing på elektrifisering av transportsektoren, sier Madshus.
I tillegg har Vianode hatt flere møter direkte med de store bilprodusentene.
– I dag kommer alt anodemateriale, som er cirka 15 prosent av battericellen, fra Asia, og de ønsker mer lokal produksjon, sier Madshus.
Litiumioncelleteknologi brukes nesten utelukkende i batteriene i dagens elektriske biler. En litiumioncelle består av fire hovedkomponenter; en anode, en katode, en elektrolytt og en separator.
– Det har tidligere vært mye fokus på katoden, som blant annet inneholder kobolt og nikkel. Nå har mer av oppmerksomheten rettet seg mot anoden og grafittproduksjonen, som er en stor bidragsyter til det totale CO2-avtrykket fra batteriproduksjon. Vi reduserer utslippene med 90 prosent sammenlignet med dagens produksjon i Asia, legger han til.
– Gode tilbakemeldinger
De store utslippskuttene skyldes, ifølge Madshus, at Vianodes produksjonsprosess er langt mer energieffektiv enn dagens teknologi, samt at det brukes ren vannkraft i produksjonen.
Samtidig er de tilbakemeldingene fra kunder som har benyttet Vianodes grafittmateriale at det virker minst like godt som dagens grafitt fra Asia.
– Vi får spesielt god tilbakemelding på at materialet vi produserer har gode egenskaper for hurtiglading. Dessuten ser vi at testbattericeller med vårt anodemateriale tåler opp mot 2.800 opp- og utladninger. Det vil si at batteriet i en bil potensielt kan varer veldig lenge, og minst én million kilometer, sier Madshus.
Vianode har allerede fått på plass den nye fabrikksjefen på Herøya, og snart rulles det ut en stor kampanje for å rekruttere flere ansatte. Madshus antar at den nye fabrikken vil sysselsette opp mot 250 personer, mens hele det nye selskapet på litt sikt kan ha mellom 350 og 400 ansatte.
