Gjennom våren har norske konsumenter merket deler av den internasjonale prisoppgangen på råvarer på kroppen. Enkelte former for trelast og andre byggevarer har omtrent fått doblet prisen fra i fjor høst.
Selv om dette har gjort en nybygd enebolig rundt 200.000 kroner dyrere, slår det nesten ikke ut i konsumprisindeksen i det hele tatt. Årsaken er at slike produkter utgjør en neglisjerbar del av varekurven inflasjonen måles ut fra.
Store indirekte effekter
En fordobling av prisene på trelast og andre byggevarer, slår kun ut med 0,04 prosent i konsumprisindeksen.
Men råvareprisoppgangen slår ganske tydelig ut i konsumprisindeksen indirekte, ved at prisene på norske produkter som baserer seg på dyrere råvarer blir dyrere, viser SSB i en beregning i Konjunkturtendensene.
Det betyr at prisøkningene på blant annet trelast vil gi betydelige utslag i inflasjonen neste år og utover, når produktene disse råvarene brukes til kommer for salg.
Venter ytterligere prisøkning
Målt ved Verdensbankens råvareprisindeks, har prisene på energivarer økt 26 prosent siden desember 2020, mens prisene på metaller og mineraler har økt 16 prosent, drevet av gjeninnhentingen etter pandemien. Dessuten ventes ytterligere etterspørselsøkning på grunn av grønn omstilling, noe som også presser mange av disse prisene opp. Markedene har også vært preget av tilbudssideproblemer.
Prisene på jordbruksvarer og kunstgjødsel er opp henholdsvis 8 og 29 prosent det siste halvåret.
«Etterspørselen etter råvarer er forventet å øke framover i takt med den økonomiske gjeninnhentingen, og spesielt i den råvareintensive kinesiske økonomien», skriver SSB i rapporten Konjunkturtendensene.
Likevel lav inflasjon
SSB tror likevel at den samlede norske inflasjonen vil synke og havne litt under inflasjonsmålet de kommende årene.
– Vi har klart økte priser på mange råvarer, men likevel tror dere inflasjonen ikke blir høyere enn 3,1 prosent i år for så å falle?
– Vi har hatt kraftig økte råvarepriser også før. Utslagene for aktiviteten og inflasjonen er helt avhengig av hvilke råvarepriser som stiger, sier forsker Thomas von Brasch i SSB.
– Men hvis råvareprisene stiger mer enn vi forventer, vil det løfte norsk inflasjon.
Taper på matpriser
En prisøkning på primærnæringsprodukter, inkludert fiskepriser, vil delvis slå direkte ut i konsumprisindeksen ved at ubearbeidede matvarer inngår i husholdningenes konsum. Utslagene er likevel langt større i form av prisøkning på bearbeidede matvarer.
Om prisene på primærnæringsprodukter øker med 20 prosent, vil det løfte konsumprisindeksen i år med 0,1 prosent, stigende til 0,4 prosent i 2023 og 2024. Dette vil normalt dermed også bety høyere rentenivå og en sterkere krone. Resultatet blir lavere eksport av tradisjonelle varer og et lite fall i fastlands-BNP.
Her blir resultatet 0,6 prosent lavere lønnsvekst, ved at lønnsomheten i frontfaget senkes.
Tjener på industripriser
Om derimot prisene på andre industriråvarer, som metaller, kjemiske produkter og trevarer, øker like mye, blir det intet direkte utslag på KPI, ettersom husholdningene ikke konsumerer noe av dette.
Konsumprisene løftes derimot av at industriproduktene råvarene brukes til blir dyrere, og av at prisene på importerte varer blir dyrere.
SSB anslår at 20 prosent økte priser på råvarer etter to-tre år har gitt 1,1 prosent høyere lønn og 0,4 prosent høyere KPI.
Årsaken til lønnsløftet er at lønnsomheten i blant annet verkstedsindustrien og innen bygg og anlegg løftes. Når lønnsomheten i disse frontfagene øker, gir det også høyere lønnsvekst til andre sektorer.
