I oktober i fjor kom meldingen om at Norske Skogs Tasman-fabrikk i New Zealand så på muligheten for å gå over fra avis- til celluloseproduksjon.
Etter åtte måneders studier er det konkludert med at dette ikke lar seg gjøre. I stedet blir fabrikken demontert, rundt 160 ansatte mister jobbene sine og eiendelene solgt til en nabofabrikk. Den totale kontanteffekten av alt dette blir på cirka 120 millioner kroner.
Konsernsjef Sven Ombudstvedt skylder på kraftmarkedet i New Zealand for at Norske Skog må legge ned industrivirksomhet:
– Det som er problemet i New Zealand er at energimarkedet er ekstremt ustabilt. Prisene har en stund nå vært ekstremt høye, samtidig som de hopper rundt. Det har derfor vært umulig å få langsiktige energikontrakter som forsvarer en investering i fabrikken.
Da celluloseplanene ble kjent i fjor høst, antydet Ombudstvedt at det var snakk om investeringer på mellom 700 millioner og 1 milliard kroner.
Kull forsvant for tidlig
Det underliggende problemet er at New Zealand faset ut kullkraftverkene for rasktSven Ombudstvedt, konsernsjef
Norske Skog-sjefen skylder på overivrige, grønne politikere, som vil kutte utslippene for enhver pris, for problemene New Zealand har kommet opp i.
– Det underliggende problemet er at New Zealand faset ut kullkraftverkene for raskt. Den fornybare kraften der er ustabil, noe som gjør det nærmest umulig å drive industrivirksomhet, sier han.
I «gamledager» sto kullkraften for mellom 50 og 60 prosent av kraftforsyningen i New Zealand. Dette var redusert til mellom 8 og 10 prosent for rundt ti år siden, da de siste kullkraftverkene ble besluttet lagt ned for å kutte CO2-utslippene.
– All reservekapasiteten den gangen var kullkraft. Det var spesielt ett stort kullkraftverk sør for Auckland som ikke gikk for fullt, men som kunne ta alle svingningene. Da det ble borte, startet problemene for alvor, sier Ombudstvedt.
– Vi hadde ideelt sett ønsket å drive fabrikken videre, og da helst i samarbeid med asiatiske partnere. Men ingen tør å foreta industriinvesteringer i New Zealand før de har gjort noe med energisituasjonen i landet.
Ikke kopiere
Hvis ikke newzealandske myndigheter gjør noe med kraftsituasjonen i landet, spår Ombudstvedt det kan få store konsekvenser.
Jeg tror New Zealand vil bli et eksempel det kan være lurt å følge med på, og som andre land bør unngå å kopiereSven Ombudstvedt, konsernsjef
– Det er ikke bare vi som er rammet. På Sørøya i New Zealand er det aluminiumvirksomhet, og det vil overraske meg stort hvis ikke de også er ganske svette.
– Slik jeg ser det vil kraftmarkedet i New Zealand balanseres ved at de store kraftkonsumentene, det vil si industrien, blir borte. Men da forsvinner også arbeidsplassen. Det er derfor nærliggende å spørre seg hva i all verden landet etter hvert skal leve av.
– Jeg tror New Zealand vil bli et eksempel det kan være lurt å følge med på, og som andre land bør unngå å kopiere. Det gjelder Norge og mange andre europeiske land, sier Ombudstvedt.
Én fabrikk igjen
Tasman-fabrikken som nå blir lagt ned hadde en produksjonskapasitet på 150.000 tonn. Høsten 2019 solgte Norske Skog Albury-fabrikken i Australia til emballasjegruppen Visy, og da forsvant 265.000 tonn fra markedet.
Norske Skogs eneste gjenværende papirproduksjon «down under» er nå Boyer-fabrikken i Australia, med en kapasitet på 285.000 tonn.
– I tillegg til litt import til Australia og New Zealand, vil Boyer-fabrikken dekke etterspørselen i denne regionen ganske bra, sier Ombudstvedt.
Som eneste gjenværende papirfabrikk i Australia og New Zealand, med flere langsiktige kunder, spår Ombudstvedt at «inntjeningen fremover vil bli OK».
– Før eller siden må vi imidlertid gjøre noe også ved Boyer-fabrikken. Men forhåpentligvis har vi noen år på oss før det er nødvendig, sier han.
