– Ifølge våre beregninger vil de norske bankene i snitt øke inntjeningen med 8–9 prosent med en styringsrente som ligger ett prosentpoeng over dagens nivå. Det er bankene med mye innskudd og lite fastrentelån som vil tjene mest på dette og det er DNB, Sbanken og Sparebanken Møre som vil få størst effekt, sier bankanalytiker Joakim Svingen til Finansavisen.
Under torsdagens rentemøte på Bankplassen hevet Norges Bank rentebanen noe mer enn økonomene hadde sett for seg.
I september er rentebanen hevet fra 0,01 prosent til 0,02 prosent. I desember er den hevet fra 0,13 til 0,28 prosent, noe som tilsier at det kan komme to rentehevinger i år. Dessuten tilsier den nye rentebanen at det også kommer rentehevinger i første og andre kvartal neste år.
Gode nyheter
En mer haukete rentebane er godt nytt for norske banker som lenge har slitt med marginslitasje på grunn av det historisk lave rentenivået. En pengemarkedsrente nær null har gjort det vanskelig å øke innskuddsmarginen da det i praksis er vanskelig å tilby kunder negativ innskuddsrente.
– Det er et sunnhetstegn for norsk økonomi at Norges Bank legger opp til renteøkning i september og det er helt klart positivt for inntjeningen i den norske banksektoren. Vi tror bankene vil tilpasse utlånsrentene relativt raskt etter at Norges Bank øker styringsrenten og at justeringene på innskuddsrentene blir minimale de første renteøkningene, sier Svingen i Arctic Securities.
VINNERE: Bankanalytiker Joakim Svingen i Arctic Securities mener DNB, Sbanken og Sparebanken Møre vil tjene mest på økte renter. Foto: Arctic Securities
Rentereduksjonen i fjor på 1,5 prosentpoeng, kostet DNB rundt 5 milliarder kroner i årlige renteinntekter, noe som tilsvarer nesten 2 prosentpoeng på egenkapitalavkastningen.
«Høyere renter fra Norges Bank vil reflektere at det går bedre med norsk økonomi, og det er selvfølgelig positivt for oss. Historisk sett har effekten pr. 25 basispunkter renteøkning fra Norges Bank medført om lag 1 milliard kroner i økt inntjening for DNB», sa finansdirektør Ottar Ertzeid til Finansavisen da DNB la frem rapporten for første kvartal.
Gradvis økning
Boliglånsrentene er nå på et historisk lavt nivå etter rentenedgangen i fjor vår. Ved utgangen av april var gjennomsnittlig boliglånsrente 1,84 prosent, noe som var litt lavere enn ved starten av året. Enkelte banker har den seneste tiden justert renten på enkelte boliglån, men listepriser indikerer at boliglånsrentene samlet sett er lite endret siden forrige pengepolitiske rapport i mars.
«Vi venter at boliglånsrenten begynner å øke i høst som følge av at styringsrenten blir hevet. Utover i prognoseperioden anslår vi en gradvis økning i boliglånsrenten etter hvert som styringsrenten settes opp. I 2024 anslår vi at boliglånsrenten vil være 3,0 prosent», skriver Norges Bank i rapporten.
Norges Bank legger til grunn at økningen i styringsrenten ikke slår fullt gjennom til bankenes boliglånsrenter. Det har sammenheng med at utlånsmarginen, det vil si forskjellen mellom boliglånsrenten og pengemarkedsrenten, har økt siden styringsrenten ble satt ned i mars i fjor. Etter hvert som styringsrenten heves, venter Norges Bank at utlånsmarginen vil nærme seg nivåene fra før styringsrenten ble satt ned i mars i fjor.
Venter økt Nibor
Pengemarkedsrenten tremåneders Nibor, som uttrykker markedets forventninger til styringsrenten de neste tre månedene og et risikopåslag, har falt siden pengepolitisk rapport i mars. Nedgangen skyldes at risikopåslaget har avtatt, i hovedsak som følge av utsikter til høyere strukturell likviditet, påpeker Norges Bank. Påslaget har falt mer enn Norges Bank la til grunn i pengepolitisk rapport i mars. Utover høsten venter Norges Bank at den strukturelle likviditeten vil falle og at påslaget igjen vil stige.
«Vi anslår at påslaget i gjennomsnitt vil være nær 0,35 prosentenheter i tredje kvartal, og at det holder seg rundt dette nivået ut prognoseperioden», skriver Norges Bank i rapporten.
