Mandag steg pengemarkedsrenten Nibor forsiktig fra forrige ukes rekordlave nivå. Tremånedersrenten økte fra 19 til 20 basispunkter.
– Det er bare første, forsiktige, skritt, mener rente- og valutastrateg Lars Mouland i Nordea Markets.
Han tror at Norges Bank, Fed og likviditetssituasjonen til sammen vil trekke tremåneders Nibor over 1 prosent før jul.
Høyere Nibor-rente betyr i praksis at alle utlån til bedriftene blir like mye dyrere. Det er også betydelig smitte fra Nibor-renten til boliglånsrenten.
Norges Bank-anslag
Finansavisen skrev i forrige uke at også Norges Bank har prognoser som tilsier klar økning i pengemarkedsrenten. De to planlagte rentehevingene i september og desember vil alene løfte Nibor med 50 basispunkter, altså til rundt 0,70 prosent.
I tillegg tror Norges Bank at strammere likviditet vil løfte påslaget, differansen mellom Nibor og styringsrenten, fra 19-20 til 35 basispunkter. I så fall stiger tremåneders Nibor til 0,85 prosent.
– Det ser ut som markedet allerede priser inn 21-22 basispunkter renteheving i september, altså i praksis nesten hele hevingen, sier Mouland, som regner med at Nibor vil stige gradvis frem mot rentemøtet i september.
Deretter begynner den samme runden igjen, med at markedet gradvis priser inn mer og mer av den neste hevingen, halvveis i desember.
Strammere likviditet
Men dette er ikke alt. Norges Bank tror at påslaget vil ligge på 35 basispunkter fra omtrent nå og ut året, og forklarer det med strammere likviditet i markedet.
– De har tatt feil på påslaget før, men er i hvert fall konsistente, mener Mouland.
På toppen av alt dette, kommer effekten av at likviditeten også i USA vil bli strammere.
– Libor-renten har vært så lav fordi det har vært pøst penger ut i banksystemet. Det er de snart ferdige med i USA. De må bare først komme seg forbi vedtaket om gjeldstaket, som vil skje senest 31. juli.
Mouland viser til at Treasury har varslet en betydelig reduksjon i likviditeten.
– De snakker om å gå fra 750 milliarder dollar til 400 milliarder dollar.
I fjor ble det tatt opp store lån i markedet, som ikke ble brukt, fordi det ikke var mulig å få politisk enighet om tiltakene.
– Så 1.000 milliarder dollar av underskuddet i år er finansiert ved trekk på statens konti, og dette har hopet seg opp i banksystemet, og har dyttet korte renter ned.
Libor-økning
Med varselet om vesentlig lavere likviditet blir effekten at det fortsatt er betydelige penger i systemet, men uten at kommer nye, friske penger inn.
– Normalt tar det tre måneder før endringer i likviditeten slår fullt ut i Libor, men selv om det skulle ta dobbelt så lang tid denne gangen, så vil Libor før årsslutt være opp rundt 10 basispunkter.
Når også effekten av den amerikanske likviditeten på den dollarbaserte norske Nibor-renten er regnet inn, blir det fort opp mot 50 basispunkter i påslag i Nibor-renten. I tillegg kommer de to norske rentehevingene, slik at Nibor dermed vil ligge tett på 1 prosent før jul.
– Så kan vi i tillegg få årsslutt-effekter, som vi har hatt mange ganger. I så fall ser vi fort at tremåneders Nibor passerer 1 prosent før jul, tror Mouland.
