Så langt er det åpenbart at coronapandemien har bidratt til økt inflasjon. I juni steg gjennomsnittsinflasjonen til 4,1 prosent i OECD-området, opp fra 3,9 prosent måneden før.
Som de foregående månedene, var inflasjonen langt lavere i eurosonen enn i USA, som den siste tiden har hatt inflasjon på over 5 prosent.
Den siste uken har imidlertid vist at inflasjonen fortsetter opp også i eurosonen. I juli nådde totalinflasjonen 2,2 prosent, og det er forventet at den vil stige til rundt 2,5 prosent senere i år.
Euro-inflasjonen opp
Tyskland bidrar her, og hadde i juli hele 3,8 prosent inflasjon. Dette er høyeste inflasjon siden 2008.
Etter tre måneder med kraftig vekst, holdt prisveksten på energivarer i OECD seg på høye 17,4 prosent. Også prisveksten på matvarer øker, fra 1,7 til 1,8 prosent.
Kjerneprisene i OECD, uten mat og energi, økte fra 2,9 til 3,2 prosent. Dette er høyeste kjerneinflasjon siden mars 2002.
I eurosonen ligger foreløpig kjerneinflasjonen langt under totalinflasjonen, og er fortsatt bare 0,9 prosent.
Snur ned?
Finansavisen skrev onsdag om historiske erfaringer, som viser at samtlige tidligere pandemier i Europa har ført til et tiår med lavere prisvekst. Så langt under coronapandemien har erfaringen heller vært at prispresset øker.
Noe eller mye av dette skyldes trolig rene gjenåpningseffekter, noe Fed til nå har lagt størst vekt på.
Mer haukete Fed
Fra Fed kom imidlertid nye, mer haukete signaler sent tirsdag. Ved det forrige rentemøtet bekreftet Fed, for første gang, å ha begynt å diskutere tidspunktet for når nedtrappingen av verdipapirkjøpene kan skje.
I et intervju på CNBC sa Christopher Waller, en av Feds «Board of Governors», at dette kan skje raskt. Ifølge Waller er det ikke inflasjonen i seg selv som vil avgjøre, men hvor raskt arbeidsmarkedet bedrer seg. Waller mener at med mellom 800.000 og 1 million nye arbeidsplasser de to neste månedene, så bør varselet om nedtrapping komme i september. Deretter bør selve nedtrappingen skje fra oktober.
«We should go early and fast», sa Waller. Nedtrappingen bør starte tidlig, slik at Fed er beredt til å begynne å heve renten i 2022, om utviklingen ellers tilsier det.
Før jul
I sin morgenrapport viser sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til at Waller har motstand fra mer duete medlemmer av den pengepolitiske komiteen, ikke minst Fed-sjef Jerome Powell.
«Men til og med Lael Brainard, som er langt ute på forsiktighetsskalaen, sa i en tale i slutten av forrige uke at hun kunne se for seg en start på nedtrappingen mot slutten av inneværende år, noe som rimer godt med vår egen forventning», skriver Haugland.
