Gro Hammerseng-Edin. Anne Lindmo. Og Gjert Ingebrigtsen. Noen få av mange kjente fjes som kan bookes til å holde foredrag om enten motivasjon, ledelse eller stressmestring. Noen har valgt å bygge en hel karriere på å snakke foran et publikum, og har holdt foredrag i titalls år. Andre står på scenen i tillegg til andre jobber, eller har gått over til foredragsbransjen etter for eksempel en endt idrettskarriere.
– Jeg har vært med på mange opp- og nedturer i løpet av alle disse årene, men i fjor var en ny og annerledes opplevelse. Cecilie Andvig
Veiene til foredragsbransjen er mange og det finnes hundrevis av private selskaper som baserer seg på inntekter fra foredrag, seminarer eller andre opptredener på eventer. Mange av dem gikk fra fest til blåmandag da pandemien satt en stopper for alle fysiske arrangementer. Hva gjør du når levebrødet, som består av å stå på en scene foran hundrevis av mennesker samlet i samme rom, forsvinner over natten?
Omsetningsfall på 40 prosent
Om du vil booke et foredrag til neste kick-off er det flere selskaper som gjerne bidrar, med et titalls navn i porteføljene. Har du et spesifikt tema i tankene? Skal det være morsomt? Eller kanskje lærerikt? En av de mest kjente foredragsformidlerne som kan bidra i jakten på den beste taleren har navnet Talerlisten. I bresjen sitter gründer og adm. direktør Nils Marius Apeland. De byr på foredrag med diverse kjente og mindre kjente navn fordelt utover vårt langstrakte land.
STOR NEDGANG: I fjor falt inntektene til Nils Marius Apeland og Talerlisten med 40 prosent som følge av pandemien. Foto: Sindre Brække
– Fjoråret var som å spille stigespill med nye regler hver måned og det var mange nedturer selvfølgelig. I mars ble 100 prosent av våre oppdrag kansellert eller utsett nærmest umiddelbart. Det var ingen som drev med digitale foredrag på den tiden, fordi det ikke var noen etterspørsel etter det. Foredragsbransjen handlet om å fly rundt i Norge og stå på scenen. Det var det som var hverdagen for våre foredragsholdere, men det har endret seg, forklarer Nils Marius Apeland.
Selskapet hans ble etablert for fem år siden og har i dag fem ansatte. Siden oppstarten har det hatt en økende omsetning, men i fjor falt inntektene kraftig. Omsetningen sank fra drøyt 17 millioner kroner i 2019, til rett over 10 millioner i fjor. Resultatet før skatt endte med et underskudd på 127.000 kroner.
– Nå kan man plutselig hente inn folk fra hele verden. Vi kan ta inn en fra Harvard om vi vil. Eirik Norman Hansen
– Vi begynte raskt å tilby digitale foredrag, men det var ikke før i november og desember at det tok av. Da hadde folk hatt en forsmak på pandemien og skjønte det ble langvarig. Samtidig var folk mer vant til Teams, Zoom og skjermbasert læring, så vi fikk den beste desember og november noen gang. Likevel fikk vi en 40 prosent nedgang totalt i fjor. Det er ingen hemmelighet at det har vært en krevende tid for eventbransjen som vi befinner oss i. Det digitale har ikke veid opp for det fysiske, og volumet i bransjen har vært betydelig redusert, forteller Apeland.
– Hva er prognosene deres for i år?
– 2021 blir bedre enn 2020, men ikke så bra som det kunne ha vært. Vi jobber fortsatt i motbakke, og den nye hverdagen i bransjen krever mer. Det krever mer kompetanse av kunden til å velge en foredragsholder som leverer bra digitalt. Det krever mer av arrangøren som må stå for ny teknikk og streaming. Og det krever mer av foredragsholderen å lage digitalt innhold spennende. Men det er bra for oss, for da er det flere som trenger vår hjelp, utdyper han.
En annen aktør i samme marked som Talerlisten er selskapet Athenas. De byr også på et stort utvalg foredragsholdere, som for eksempel Kjetil André Aamodt, Ulrikke Falch, Thomas Giertsen og Gaute Grøtta Grav. Selskapet har hatt en jevnt økende omsetning siden oppstarten for ti år siden og i 2019 omsatte selskapet for 70,8 millioner kroner. I fjor var inntektene sunket til 36 millioner, med omtrent én million i resultat før skatt.
– Det er en stor omsetningsnedgang, men likevel er vi ganske fornøyd med hva vi har fått til. Det vi leverer ble jo forbudt å levere, og det så veldig mørkt ut. Mesteparten av omsetningen vår i fjor kommer fra helt nye produkter, nemlig digitale foredrag og kurs. Det hadde vi overhodet ikke før, sier Lone Sletten, daglig leder i Athenas.
Hun forteller at det var en stor jobb med å gå over til digitale foredrag.
– Folk var veldig skeptiske i starten, men det ble mye lettere på høsten. Og de fleste foredragsholderne hadde aldri levert et digitalt foredrag før. De var vant til å få en umiddelbar reaksjon og applaus, og plutselig måtte de levere et digitalt produkt. De har vært enormt omstillingsdyktige, utdyper Sletten.
– Pandemien vil stramme opp bransjen
I løpet av det siste året har Talerlisten begynte å satse på ferdiginnspilte, standardiserte foredrag som kan kjøpes i en nyoppstartet nettbutikk, i tillegg til skreddersydde foredrag av ulike personer. Per i dag er det 15 varianter å velge mellom.
– Hvordan har etterspørselen vært enn så lenge?
– Ikke så stor. Det er fortsatt ganske nytt, men vil nok bli mer vanlig etter hvert. Foredrag er jo ferskvare som de fleste kundene vil ha der og da, helst fysisk og tilpasset sin virksomhet og sin bransje. Foredrag skal være en opplevelse.
PÅ SCENEN: I tillegg til å drive Talerlisten, holder Apeland også jevnlig foredrag selv. Foto: Trond Heggelund
– Hvordan tror du bransjen vil utvikle seg fremover?
– Fremtiden ser lys ut. Kundene er sultne på å arrangere kurs og konferanser. Det er bra med bookinger utover høsten på arrangementer med alt fra 30 til 200 personer. Fysiske foredrag er nok fortsatt å foretrekke, men vi kommer også til å se mye digitalt og ikke minst hybrid-arrangementer med en blanding av digitalt og fysisk innhold.
– Jeg tror pandemien vil stramme opp hele bransjen på mange måter. De som leverer godt innhold og tilpasser seg form og leveransemetode vil overleve. Det blir survival of the fittest.
Digitale foredrag ble redningen
I et lite, gråmalt trehus i Damstredet på Fredensborg i Oslo sitter Eirik Norman Hansen. Han er en av mange foredragsholdere på Talerlisten, med ekspertfelt innen digitalisering og teknologi. 50-åringen tar oppdrag som konferansier og holder foredrag om kunstig intelligens og roboter på kick-offs, seminarer og lanseringer. Hvis du punger ut med minst 37.500 kroner.
ENDRING I BRANSJEN: Foredragsholderen Eirik Norman Hansen har merket store endringer i bransjen, som han tror har kommet for å bli. Foto: Margrethe Hegnar
For tre år siden etablerte Norman Hansen selskapet sitt, Eirik Norman AS, og det samme året ble han kåret til «Årets taler» blant nesten 600 foredragsholdere på Talerlisten.
– 2019 var også helt magisk, og jeg var opprinnelig helt fullbooket frem til sommeren i fjor. Men fra og med 12. mars forsvant alle jobbene. Det gikk veldig fort. Det var nok lett for mange å avlyse ting som ikke var superviktig, sier Eirik Norman Hansen.
I likhet med alle andre i bransjen ble han tvunget til å tenke nytt. Før pandemien krevde så og si alle jobbene hans fysisk tilstedeværelse, men det endret seg raskt. Digitale jobber ble den nye normalen.
– De som leverer godt innhold og tilpasser seg form og leveransemetode vil overleve. Det blir survival of the fittest. Nils Marius Apeland
– Jeg klarte å snu meg raskt rundt fordi jeg skjønte at hvis jeg skulle fortsette å tjene penger på å holde foredrag, være programleder og konferansier, så var jeg nødt til å være bedre enn hva kundene mine kunne klare å få til selv på en skjerm. Jeg investerte i gode kameraer og mikrofoner, testet ut lyssettinger og kjøpte stoff til en green screen som jeg sydde selv på symaskinen min hjemme.
Den raske digitaliseringen av hans egen jobb gjorde at Norman Hansens inntekter under pandemien nesten ble tilsvarende året før. I fjor endte omsetningen på 2,2 millioner kroner, mot 2,4 millioner i 2019.
– Tror du publikum synes et foredrag er like bra når det er digitalt?
– Det tror jeg kommer veldig an på produksjonen. Er produksjonen god, så er det ikke så gærent. Og digitaliseringen skaper jo mange fantastiske muligheter for foredragsverdenen. Nå kan man plutselig hente inn folk fra hele verden. Vi kan ta inn en fra Harvard om vi vil.
DIGITALISERING: Eirik Norman Hansen begynte raskt å digitalisere foredragene sine da pandemien slo til. Foto: Margrethe Hegnar
– Men er folk villige til å betale like mye for noe som er digitalt?
– I begynnelsen av pandemien skulle alt være gratis, og det var nesten ingen som ville betale for et digitalt produkt. Folk var nølende og ofte med ganske begrensede budsjetter, så hvis man fikk penger så var det helt marginalt. Men det handler om en normalisering. Prisene mine gikk ned under corona og så begynte de sakte, men sikkert å gå oppover igjen. Og jeg kan jo godt ta en litt lavere pris per foredrag hvis jeg kan ha fire jobber om dagen. Det er lettere når jeg kun skal trykke på en knapp hjemmefra.
– 2020 skulle blitt all time high
En annen taler som har slengt seg på den digitale bølgen i foredragsbransjen er Cecilie Thunem-Saanum, en av Norges ledende foredragsholdere innen kommunikasjon og tidsbruk. Siden 2004 har hun reist rundt i Norge og snakket i store forsamlinger om tidsstyring, kommunikasjon og ledelse.
– Det vi leverer ble jo forbudt å levere. Lone Sletten i Athenas
– 2020 skulle blitt all time high for meg, men det ble endret over natten. Etter 12. mars rant det inn med kanselleringer, sier Cecilie Thunem-Saanum.
I likhet med Norman Hansen valgte hun å digitalisere jobben sin som foredragsholder i fjor da kundene forsvant. Men i stedet for å gjøre alt på egen hånd, leier Thunem-Saanum inn andre med teknisk kompetanse til å bidra.
LANG ERFARING: Cecilie Thunem-Saanum har jobbet som foredragsholder i 17 år. I fjor begynte hun å digitalisere foredragene sine. Foto: Tove Lise Mossestad
– Jeg hadde egentlig ikke tenkt å begynne med digitale foredrag i det hele tatt og takket nei til de første henvendelsene, men så fikk jeg summet meg litt og satt meg inn i ting. Forskjellen fra meg og mange andre foredragsholdere er at jeg ikke ville sette i gang med det tekniske selv. Jeg har kjørt alle foredrag med en produsent, utdyper hun.
Nå bruker Thunem-Saanum sin egen stue i Lillesand som den nye, digitale scenen.
– Hvorfor valgte du å ikke prøve deg på teknologien selv?
– Jeg ville rett og slett holde meg til å rendyrke det jeg faktisk kan, nemlig innholdet. Min erfaring er at kundene er villige til å betale for digitale foredrag så lenge kvaliteten er god nok.
Selskapet til Thunem-Saanum, CecilieTS, har hatt en stigende omsetning siden 2015, med en million i omsetning, til 1,5 millioner i 2019. I fjor ble omsetningen tilnærmet lik.
– Hittil i år ligger omsetningen på det nivået jeg endte med i fjor, så det øker litt i år.
Samtidig som foredragsholderen har endret hvordan hun formidler foredragene sine, har hun også det siste året utviklet nye foredrag med temaer som er preget av den globale pandemien. For eksempel tidsstyring på hjemmekontor.
– Fjoråret var som å spille stigespill med nye regler hver måned. Nils Marius Apeland i Talerlisten
– Jeg sitter jo ikke og klekker ut alle ideer selv, men hører på hva markedet vil ha. Så lenge det er innenfor min kompetanse skreddersyr jeg basert på forespørslene jeg får.
– Tror du bransjen vil komme tilbake til fysiske foredrag?
– De bedriftene eller organisasjonene som har mange ansatte eller medlemmer på mange ulike kontorer rundt om i landet vil nok i hvert fall delvis holde på digitaliseringen. Det sparer både tid og penger, sier Thunem-Saanum.
En som derimot ikke valgte å gå digitalt i året som gikk er foredragsholder Cecilie Andvig. Hun har holdt foredrag for ulike bedrifter og bransjer siden 80-tallet, om service, motivasjon og kommunikasjon gjennom selskapet sitt Andvig Consulting. I 2019 lå omsetningen på 360.000, og i fjor falt den igjen til 85.000 kroner.
– Det var steindødt, rett og slett. Jeg har vært med på mange opp- og nedturer i løpet av alle disse årene, men i fjor var en ny og annerledes opplevelse, sier Cecilie Andvig.
– Hvorfor valgte du å ikke lage digitale foredrag?
– Jeg er veldig glad i publikum og spiller mye på publikum. Det å stå foran kameraet var ikke for meg. Frykten i bransjen vår var jo at webinarene skulle ta over, men jeg satt rolig i båten og hadde is i magen. Det digitale kan aldri ta over for det menneskelige, forklarer Andvig.
– Mener du det gjelder alle type foredrag?
– Noen temaer har nok vunnet på å gå digitalt fordi de spisser det inn mot sin spesifikke nisje. Så noen kan nok gjøre det like godt eller bedre digitalt, men det passer ikke for meg.
HAR TROEN PÅ FYSISKE FOREDRAG: – Det å stå foran kameraet var ikke for meg, sier Cecilie Andvig. Hun valgte å ikke prøve ut digitale foredrag under pandemien. Foto: Johs Bøe
– Når tror du at du kan jobbe som normalt igjen?
– Eventbyråene sier at ting kommer i gang igjen nå, og folk savner å oppleve ting sammen. Jeg tror vi er der innen et år, men det kommer også veldig an på økonomien i firmaene som kjøper foredragene, forteller hun.
Også foredragsholder Line Blomlie, som driver selskapet Enablers Training & Consultancy, opplevde nedgangen i bransjen i fjor. Hun har holdt kurs og foredrag for mer enn 25.000 deltakere de siste 20 årene, og Talerlisten omtaler henne som en av Norges mest erfarne foredragsholdere innen lederutvikling, salgstrening og selvledelse.
– De bedriftene eller organisasjonene som har mange ansatte eller medlemmer på mange ulike kontorer rundt om i landet vil nok i hvert fall holde på digitaliseringen. Cecilie Thunem-Saanum
Etter 12. mars i fjor ble nesten alt av arbeidet hennes gjort via Zoom. 90 prosent var digitale kurs og ti prosent var digitale foredrag. Det førte til en omsetning på 2,2 millioner kroner, mot 3,3 millioner i 2019.
Har troen på hybridvarianter
Tilbake i Damstredet pakker Norman Hansen ut et stort, svart kamerastativ. Deretter finner han frem et videokamera som plasseres på toppen av stativet. Han vender det mot en vegg som hovedsakelig består av bokhyller.
– Og så henger jeg green screenen fast med noen klyper på toppen av bokhyllen her, forklarer han.
Norman Hansen tror endringene i bransjen har kommet for å bli.
HJEMMEKONTOR: Norman Hansen har investert i fotoutstyr og streamer foredragene sine selv, fra hjemmekontoret på Fredensborg i Oslo. Foto: Margrethe Hegnar
– Nå forventer vi jo at konferansene skal streames, og vi forventer også at det skal være ganske god kvalitet. Jeg opplever en overgang nå, mot at fremtiden til foredragene vil være en hybridløsning på et eller annet vis. For de fleste står det ikke mellom å enten gå digitalt eller fysisk. Det blir nok en kombinasjon. Og siden produksjonene skal være så gode, gjør det nok at det for mange vil bli dyrere enn da det kun var fysisk. Men samtidig kan man få mange flere deltakere, utdyper han.
– Tror du foredragsholdere er nødt til å gå digitalt fremover?
– Ja, i veldig stor grad, men det er jo ikke alt som egner seg like godt digitalt. For eksempel den delen av foredragsbransjen som handler om inspirasjon og grenser til underholdning. Der er ofte den fysiske happeningen i seg selv vel så viktig som det som blir sagt. De arrangementene vil nok forbli fysiske i stor grad, eller i alle fall hybridvarianter.
– For din del, er det egentlig like gøy å ha et digitalt foredrag som å være på scenen med et levende publikum?
– Nei, er du gæren? Jeg savner jo det, men samtidig så savnet jeg det mer til å begynne med. Jeg blir fascinert av at jeg kan stå her på kontoret, slenge opp en grønn duk på veggen og gjøre jobben min herfra. Men det klart at det er mye morsommere live.
