Velkommen inn. Sprit hendene, scan QR-koden med mobiltelefonen, bestill og betal. Det er blitt den nye hverdagen i flere av landets restauranter. Corona har sparket i gang en teknologisk utvikling innen bestilling og betaling i landets restauranter. Aktørene henter og investerer hundrevis av millioner. Oppkjøpene er i gang. Og det gjelder å ha tunga rett i munnen. Weorder er navnet på én aktør. Ordr er en annen. QuickOrder var en tredje. Aktøren i midten er kanskje den som har svevet høyest på himmelen gjennom corona.
– De siste månedene har vi hatt en ekstrem vekst. I løpet av juni og juli har vi fått over 200 nye kunder. Med det har vi fått en solid posisjon i Norden, sier Edwin Fjeldtvedt, gründer og daglig leder i Ordr.
Vi var ikke komfortable med at informasjonen lå i et annet system. Vi mistet styring. Kjetil Bratshaug Smørås, De Bergenske
Det er blitt en kamp om posisjoner. En kamp om kundene. Aktører Finansavisen har snakket med stiller spørsmål ved om Ordr har loven på sin side når restauranter som bruker systemet må gjøre registreringer i kassen ved dagens slutt. Der andre bestillings- og betalingsløsninger integreres med restaurantenes kassasystemer, har Ordr valgt å stå utenfor.
– Kassasystemindustrien har en utdatert teknologi det er utfordrende å knytte seg til. Vi har ikke ønsket å bygge en ny digital plattform på en gammel infrastruktur, forklarer Fjeldtvedt.
– Det var en vanskelig beslutning å ta. Andre har valgt å integrere løsningene sine, men vi synes det ble for mange feil og for mye peking på hverandre om hvem som hadde skylden.
– Hvordan har det fungert i praksis å ikke være integrert i kassasystemet?
– Restaurantene har hatt varierende praksis. De som har integrert seg med våre regnskapssystemer har fått dataene rett inn. De som ikke har gjort det har måttet slå inn bestillingene i kassen på slutten av dagen for å få dette automatisk inn i sitt regnskapssystem, sier Fjeldtvedt.
– Vi opplever ofte at aktører farer med usannheter om Ordr og prøver å sette oss i et dårlig lys. Vi fokuserer på kundene våre og å løfte kundereisen gjennom ny teknologi og på samme tid etterleve Skatteetatens regler for godkjente kassasystemer. Fasiten på godkjenning mener vi ligger hos skatteetaten og ikke hos aktører som ser på oss som utforderere, fortsetter han.
AVVISER KRITIKK: Edwin Fjeldtvedt sier Ordr følger alle lover og regler. Foto: Eivind Yggeseth
Sluttet med Ordr
Skatteetaten presiserer at «dersom bestillingsløsningen ikke er integrert, må serveringsstedet manuelt registrere i kassasystemet samtidig med bestillingen i bestillingsløsningen. Det må også samtidig skrives ut kvittering fra kassasystemet». Dette for å hindre at omsetning unndras fra beskatning og avgiftsberegning.
– Registreringen skal skje når salget finner sted, det vil si fortløpende. Her vil det si når bestillingen fra bestillingsløsningen kommer, sier Astrid Dugstad Tveter, fungerende seksjonssjef i juridisk avdeling i Skatteetaten.
Det har ikke blitt det blodbadet vi så for oss. Lars Haugstad, Weorder
Fjeldtvedt forklarer at Ordr i seg selv er et godkjent kassasystem, og at alt salg blir registrert i henhold til kassaloven og retningslinjer fra Skatteetaten.
– Registreringen skjer løpende i vårt system på lik linje med salg på et hvilket som helst kassasystem. Hadde vi ikke være godkjent kunne jeg forstått bekymringen, men her registreres salget på slutten fordi kundene ønsker lagerstyringen oppdatert.
Skatteetaten er forelagt forklaringen, men ønsker ikke å kommentere den fordi de ikke kjenner systemet til Ordr godt nok. De Bergenske, som har både hoteller og restauranter i porteføljen, begynte med Ordr da pandemien slo inn. Men mangelen på integrering med kassasystemet var en viktig grunn til at selskapet valgte å bytte leverandør.
– Det er jo ikke lovlig. Alt salg skal registreres i kassen underveis. Vi var ikke komfortable med at informasjonen lå i et annet system. Vi mistet styring, sier Kjetil Bratshaug Smørås, daglig leder i De Bergenske.
Han sier det også ble vanskeligere å holde kontroll på varelageret.
– Det er helt essensielt å ha kontroll på varestrømmene når vi har mange kostbare råvarer som vin og øl. Når salget må plottes inn manuelt øker sannsynligheten for feil.
Fjeldtvedt sier det alltid er synd at kunder slutter.
– Vi har over 800 kunder i dag og dersom én har sluttet fordi de ikke finner oss godkjent går vi veldig gjerne gjennom dokumentasjonen med dem.
FØRST I BERGEN: Bare Restaurant, som drives av De Bergenske, sikret seg en Michelin-stjerne i år. Foto: Bare Restaurant
60-70 millioner
Målet for Ordr har hele tiden vært å bygge det Fjeldtvedt omtaler som «hele kundereisen» på sin egen infrastruktur. Plattformen er nå klar, og rulles i disse dager ut til selskapets kunder.
– Vi har utviklet verdens første virtuelle kassasystem der gjesten hele tiden har tilgang til en digital regning. Bestillingen gjøres på egen telefon eller ved hjelp av en servitør som kan bruke sin mobil eller iPad. Til slutt kan gjesten betale med mobiltelefonen uten å vente på regningen.
Tanken er å få servitøren tilbake i sentrum for de restaurantene som ønsker det. Samtidig er det lett for en gjest å bestille en øl eller et glass vin til uten å måtte få tak i servitøren først.
– Denne plattformen reduserer også feil. Gjesten har hele tiden tilgang til bestillingen og kan se om alt er riktig. Det aller beste er at man fortsatt kan gå når man vil gjennom enkelt å betale på telefonen.
– Går dere da bort fra en ren løsning der gjesten gjør alt selv?
– Nei, vi kommer til å tilby det også. For noen lokasjoner er det den beste løsningen.
Signalene vi får fra markedet er at mange ønsker å gå bort fra de nye løsningene. Jan Hallstein Matre, Kdr Stavanger
Når året er omme har Ordr investert 60-70 millioner kroner i den nye plattformen.
– Neste generasjon Ordr gir full fleksibilitet, både for gjesten som ønsker en kjapp lunsj og for gjesten som ønsker tips og anbefalinger fra servitøren.
Tjenesten har nå passert 800 kunder, der festivaler og hoteller er en del av listen.
– Vi har en kø av kunder som skal knytte seg opp mot plattformen utover høsten.
STERK VEKST: Ordr er en av mange selskaper som tilbyr digital, kontaktfri bestilling og betaling. Foto: Eivind Yggeseth
I desember 2024 er målet å ha 12.000 kunder og være til stede på mer enn ett kontinent. For å få til det må selskapet hente mer penger.
– Vi er blitt nedringt av internasjonale VC-er. Nå har vi presentert en introduksjon av det vi holder på med, og kommer til å starte en prosess med kapitalinnhenting utover høsten.
– Hvor mange av kundene bruker den nye plattformen?
– Etter våre første uker har utrullingen gått raskt. Vi antar at 90 prosent av kundene våre er på denne løsningen til jul.
– Hvordan blir det for kundene fremover som ønsker Ordr til bestilling, men som også ønsker å beholde det gamle kassasystemet?
– Til nå har det vært et fåtall som ønsker å beholde sitt gamle kassasystem, men venter på løsningen vi nå har lansert. Vi vil også kunne installere Ordr på eksisterende kasse og oppgradere kassene til mer moderne teknologi uten noe innsats fra kundene. De som eventuelt ønsker å beholde alt som før vil da betjene to systemer som to ulike kassasystem er.
Tror på avskalling
En av aktørene som tilbyr et mer tradisjonelt kassasystem er Kdr Stavanger. Selskapet leverer også bestillings- og betalingssystemer.
– Vi har lenge kunnet tilby løsninger som selvbestilling fra bordet, men et fåtall restauranter har vært interessert. I fjor holdt vi plutselig ikke på med noe annet, sier Jan Hallstein Matre, daglig leder i Kdr Stavanger.
Selskapet lager ikke egne systemer, men samarbeider med ulike programvareselskap og leverer pakkeløsninger til kundene sine, med både kassesystemer og bestillings- og betalingsløsninger.
Vi pusher våre leverandører på å forbedre brukervennlighet for gjestene. Line Akerlind, Fursetgruppen
– Flere aktører har slått seg stort opp med stort volum gjennom pandemien. De har truffet godt.
Samtidig ser Matre et økende prispress i markedet fordi mange aktører kan levere de ulike tekniske løsningene.
– Signalene vi får fra markedet er at mange ønsker å gå bort fra de nye løsningene og få den personlige servicen tilbake. De vil kvitte seg med appene, sier Matre.
– Vi blir fortalt at omsetningen har økt med 70 prosent gjennom appene, og at personalkostnadene har gått ned med samme tallet. Men det er høyst midlertidig. Normalen skal tilbake.
BEGGE DELER: Kaja Skovborg-Hansen tror på en blanding av ny teknologi og gamle vaner når pandemien slipper helt taket. Foto: Brian Cliff Olguin
Han tror likevel at betalingsløsningene har kommet for å bli, og at de for eksempel fungerer godt for uteserveringer.
– Vi er spente på fremtiden. Det skjer jo også mye på betalingsfronten, med Alipay og Google Pay. Kontanter er på vei ut. Betalingsterminaler i tradisjonell forstand vil også forsvinne etter hvert.
Ifølge Matre representerer Kdr Stavangers partnersamarbeid to av landets topp fire systemer i omfang, der kantiner, kafeer og retail er også er på kundelisten.
– Hva tenker du om konkurransen i markedet?
– Det kommer helt klart en avskalling. De som vinner app-krigen er de som kan tilby de laveste transaksjonskostnadene og den laveste abonnementsprisen. Funksjonsmessig er det ikke stort som skiller de ulike aktørene. For vår del lever vi mest av kassesystemer og skal klare oss fint. Bestillingsløsningene er mer et supplement fra vår side, svarer Matre.
Nedringt av tilbydere
Så hva sier restaurantene? Hvordan ønsker de at kundene skal bestille mat når hverdagen ikke lenger styres av coronaviruset, med personlig service eller en mobiltelefon? Kaja Skovborg-Hansen er daglig leder i mathallen Vippa, der kundene før corona bare gikk bort til den matboden de syntes så mest fristende ut.
– Vi tror på en kombinasjon. Vi ser at kundene våre ønsker å tilbringe mer tid sammen ved bordet, fremfor å stå i kø, sier Skovborg-Hansen.
– Det mest interessante blir å se hvordan folk reagerer når restriksjonene forsvinner. Hvor lang tid tar det før vi er komfortable med å ha nærkontakt med andre mennesker?
Hun tror mange vil gå til matboden for å bestille, men hvis de ser det er 10 mennesker i kø, kan det være fint å ha muligheten til å sette seg ved bordet for å bestille.
– Ingen liker kø, sier hun.
– Vi som mathall skjønte ikke poenget med de tekniske løsningene før corona. Det er bra vi har blitt pushet litt. Så får vi se hvordan det blir når vi får en normal hverdag igjen.
Vippa benytter seg av Ordr, men Skovborg-Hansen vet ikke om mathallen vil ta i bruk den nye plattformen.
– Det har vi ikke tatt stilling til enda. For oss er det viktig å også kunne betale med kort, sier hun.
Line Akerlind er systemansvarlig i Fursetgruppen, der restauranter som Sanguine Brasserie, Ling Ling Hakkasan og Tjuvholmen Sjømagasin er en del av porteføljen. Hun er glad for at at restaurantbransjen har fått et dytt i en mer digital retning.
– Mange av de nye aktørene kommer med nye plattformer og teknologi som er mer innrettet mot brukervennlighet for kundene, og kan være bedre enn mange av løsningene som finnes fra før. Vi pusher våre leverandører på å forbedre brukervennlighet for gjestene. Det er lett for de store aktørene å bli litt satt, sier hun.
STOR AKTØR: Innehaver Bjørn Tore Furset (th) og adm. direktør Gjøran Sæter i Fursetgruppen på Høymagasinet på Akershus festning. Foto: Eivind Yggeseth
Fursetgruppen bruker Munus kassasystem og Gastroplanner bookingsystem, som tilbyr mulighet for å se meny og bestilling ved hjelp av QR-kode. Men ikke alle restaurantene tilbyr bestillingsløsningen.
– For noen av konseptene våre er det forventet mer fysisk service fra en profesjonell betjening. Restaurantene med uteområder er gode steder for egenbestillingsverktøy, sier Akerlind, og forteller videre at hun blir kontaktet av mange som tilbyr tekniske løsninger på toppen av de selskapet allerede har.
– Det blir en ekstra kostnad, og det er løsninger som ikke nødvendigvis kan integreres med kassasystemet eller regnskapssystemet vårt.
– Da må eventuelt hele kassesystemet byttes ut?
– En systemendring krever ganske mye av hele organisasjonen. Vi tenker langsiktig og kaster oss ikke over noe nytt med en gang, sier hun.
– Noen nye aktører tilbyr et slags kasseløst kassasystem. Vi er ikke helt klare for det ennå, selv om det er mange gode løsninger som tilbys nå.
VOKSER: Sveinung Lunde (t.h.), påtroppende daglig leder i kassasystemet Munu, sier at over halvparten av kundene gikk over til kontaktfri bestilling. Fra venstre står Svein Ole Bowitz og Rolf Jørgen Bowitz. Foto: Munu
Tresifret millionbeløp
Påtroppende daglig leder i Munu, Sveinung Lunde, forteller at mer enn halvparten av selskapets kunder har aktivert modulen for bordbestilling.
– De fleste av disse har gjort det under pandemien. I tillegg kommer forskjellige løsninger for takeaway som også har fått en god vekst, sier han.
– Bransjen er nok endret for alltid, og vi kommer til å se stor variasjon på hvordan serveringsbransjen velger å drive videre. De fleste går nok videre med flere av dagens løsninger, men en del kommer nok også til å gå tilbake til mer personlig service.
En annen som tror bransjen er endret for alltid, er Lars Haugstad, finansansvarlig i Weorder. Selskapet er en bestillings- og betalingsløsning som ble etablert i 2011. I fjor høst ble det klart at Weorder kjøpte danske QuickOrder i en transaksjon som verdsatte sistnevnte til 70 millioner kroner og Weorder til 105 millioner.
– Vi hadde valget mellom å bygge opp vårt eget kassasystem eller kjøpe oss inn hos noen som allerede hadde et. Å gjøre det selv hadde distrahert oss veldig fra jobben med den mobile bestillingsløsningen, sier Lars Haugstad, finansansvarlig i Weorder.
SATSER: Lars Haugstad og Andy Chen i Weorder. Foto: Iván Kverme
Selskapet vokser med to-tre restauranter daglig.
– Nå har vi fått et springbrett til det produktet vi ønsker å lage. Vi kommer til å gjøre store endringer med hele plattformen.
– Hva blir dere hetende fremover?
– Vi planlegger en større lansering i slutten av denne måneden. Vår identitet vil være en del av det.
Selskapet hentet 30 millioner kroner i mars og fikk inn MP Pensjon og Vækstfonden som investorer. Utover høsten planlegges en vesentlig større kapitalinnhenting på et tresifret millionbeløp.
– Vi ønsker oss ut av landet og ser muligheten for å ta en førerposisjon i Europa.
– Hva tenker du om konkurransen i det norske markedet?
– Markedet ekspanderer så voldsomt at selv de minste holder tritt så lenge de fanger litt av veksten. Det har ikke blitt det blodbadet vi så for oss.
– Hva skjer når hverdagen kommer tilbake?
– De digitale løsningene kom ikke på grunn av pandemien, men ble akselerert på grunn av den. Fremover vil gjestene forvente å kunne bestille en øl uten å måtte veive med armene for å få blikkontakt med en servitør først, sier Haugstad.
– Det betyr ikke at servitøren skal bort. Servitøren kan fortelle om den rike ølmenyen, og så bestiller og betaler du selv med mobilen.
Weorder er i 700 restauranter i Norge og 600 i Danmark. Akershusgruppen, Sumo og De Bergenske er blant kjedene på kundelisten.
– Vi skal øke antall kunder, men vi skal også utvide rollen vi har i restaurantene og få et bredere økosystem. Det gjelder hele restaurantens virksomhet og dens møte med gjesten slik at det skal bli lettere å drive en vellykket restaurant.
Kassasystemloven ble vedtatt i 2015 og oppstiller krav til leverandører av kassasystemer. Slik vi forstår loven og kassasystemet utviklet av Ordr, så oppfyller Ordr kravene i kassasystemloven. Formålet med loven er å forhindre skatteunndragelse og hvitvasking. Skatteunndragelse er ofte knyttet til kontantbetaling og justering av kassasystem. I Ordr's kassasystem er det ingen kontantbetaling. I Ordr registreres alle salg løpende i et lukket system. Kundene kan ikke redigere uten full sporbarhet. Skatteetaten har rett til innsyn og Ordr er godkjent i skatteetatens register over godkjente kassasystemer.
Bettina Banoun, partner Wiersholm.
