For snart to år siden ba Folketrygdfondet Finansdepartementet om adgang til å investere mer i aksjer, først og fremst ved å satse tyngre i de andre nordiske landene. Årsaken var eierbegrensningen, som ikke tillater fondet å sitte på mer enn 15 prosent i noe selskap. Denne grensen rykker stadig nærmere i Norge.
– Vi sendte brevet i slutten av 2019. Da var eierandelen 11,2 prosent, og den er noe høyere i dag, og det er etter at vi har rebalansert 22,6 milliarder kroner i år. Sånn sett er dette fortsatt et aktuelt tema for oss, sier adm. direktør Kjetil Houg i Folketrygdfondet.
Sanner valgte uttrekk
Finansminister Jan Tore Sanner har for lengst avvist ønsket. Hvis fondet blir for stort for Oslo Børs, vil Sanner heller trekke ut midler fra fondet. Det kan koste dyrt.
– La oss si at vi skulle få en ny finanskrise eller en veldig stor korreksjon i markedet, da ville vi kjøpe aksjer opp til 60 prosent av porteføljen og dermed øke eierandelen. Dette kan fort vise seg å bli en begrensning, sier Houg om eierbegrensningen.
I dag har fondet en eierandel på over 10-11 prosent i flere selskaper på Oslo Børs.
– Vi har ikke den handlefriheten i disse aksjene som vi ville hatt uten eierbegrensningen. Hvis det skulle komme en korreksjon, så må vi tilpasse oss til det, og se hva vi kan få til med porteføljen samlet sett, men temaet er fortsatt aktuelt.
Heldigvis flere selskaper
På grunn av eierbegrensningene, er Houg ekstra glad for at det kommer mange nye selskaper på børs:
– Det er kommet nye selskaper på børs, og det er bra for oss, for da reduseres trykket, og vi får spredd porteføljen mer utover. Vi heier på den utviklingen.
Fondet har også fått en ny åpning, muligheten til å investere i unoterte selskaper som er på vei på børs.
– Til nå har vi investert i tre slike selskaper, som har vært notert på Euronext Growth, sier Houg.
– Vi gjør de samme type vurderinger av slike selskaper som av de noterte selskapene. Noen selskaper har vært ganske store selv før børsnotering, og da er det viktig å være med tidlig.
– Regner du med større svingninger i fondets resultater nå som dere også investerer i selskaper som ikke er blitt priset på Oslo Børs?
– Det er ikke større risiko forbundet med investeringene i de unoterte selskapene, men disse selskapene mangler prisingen som følger med ved børsnotering. Det gjør det enda viktigere å gjøre gode vurderinger.
Måtte flytte mye
I første halvår i år fikk Folketrygdfondet, som forvalter Statens pensjonsfond Norge (SPN) en avkastning på 8,62 prosent. Andre kvartal var litt bedre enn første, først og fremst fordi fallet for obligasjonsporteføljen i første kvartal ble til forsiktig oppgang i andre kvartal.
Folketrygdfondet - første halvår 2021
| 2. kvartal | 1. halvår | |
| SPN | 4,58 | 8,62 |
| Referanseindeksen | 4,24 | 8,44 |
| Differanse | 0,34 | 0,18 |
| Aksjeporteføljen | 7,03 | 15,1 |
| Renteporteføljen | 0,94 | −0,85 |
Prosent. Kilde: Folketrygdfondet |
Obligasjonsfallet bidro til at fondet i første kvartal måtte vekte seg mye ned for å komme tilbake til 60/40-fordelingen mellom aksjer og obligasjoner.
– Det var en tøff runde, hvor vi flyttet over 22 milliarder kroner, og det preget resultatene i første kvartal, sier Houg.
Folketrygdfondets portefølje
| Faktisk andel | Målet | |
| Aksjer totalt | 61,3 | 60,0 |
| Aksjer Norge | 52,1 | - |
| Aksjer Norden | 9,2 | - |
| Obligasjoner totalt | 38,7 | 40,0 |
| Obligasjoner Norge | 32,8 | - |
| Obligasjoner Norden | 6,0 | - |
| Total andel Norge | 84,9 | 85,0 |
| Total andel Norge | 15,1 | 15,0 |
Porteføljens sammensetning, prosent. Kilde: Folketrygdfondet |
Mot slutten av andre kvartal har aksjeandelen igjen steget, og er nå 61,3 prosent. Den nødvendige rebalansering nå blir likevel lettere fordi også obligasjonsporteføljen stiger i verdi.
Vanskelige fornybar-aksjer
I 2020 preget aksjer i fornybarsegmentet markedene. I år har verdiveksten for sektoren stanset opp
– Trenden har snudd, og det er mer fokus på lønnsomhet, sier Houg.
– Det er sunt!
For Folketrygdfondet, med store verdier, er svingningene i fornybarsegmentet utfordrende:
– Vi prøver å unngå overoptimisme, og vi ser etter strukturelle trender. Det er krevende å flytte store penger etter veldig raske bevegelser, særlig i mindre likvide selskaper. Da må vi tenke mer langsiktig på hvordan vi bygger våre posisjoner.
De siste ti årene har Folketrygdfondet oppnådd mer enn 9 prosent avkastning. Meravkastningen alene har gitt 36 milliarder kroner, 12 prosent av fondets verdi.
– Det viser at den aktive forvaltningen har gitt veldig gode resultater, mener Houg.
