Da finanskrisen var et faktum spurte dronning Elisabeth II fremtredende økonomer hvorfor de ikke hadde forutsett krisen. Svaret var langt på vei «Vi har vært for opptatt av modellene våre, og har ikke sett så nøye på forholdene rundt oss».
I mars 2020 gikk verdensøkonomien inn i et stup. Ingen kunne ha forutsett at en pandemi ville ramme, og ramme så hardt. Men allerede i 2018 var det egentlig klart at vi var på vei inn i en ny resesjon, argumenterer professorene David Blanchflower og Alex Bryson i en artikkel på økonominettstedet Vox.
Igjen ville løsningen vært å se rundt seg.
Sanntidsdata
Etter finanskrisen har analytikere og myndighetene fulgt mye mer med på hva som faktisk skjer rundt dem. Nå kommer jevnlig ulike temperaturmålinger som viser husholdningenes og bedriftsledernes forventninger. En rekke sentralbanker har egne paneler med bedriftsledere, som jevnlig forteller hva som skjer og hva de tror. Norges Banks regionale nettverk er en slik.
Med coronapandemien økte fokuset på sanntidsdata. Nå følger økonomer med på trafikkdata, andre mobilitetsdata og bankkundenes kortbruk. Dette gir kjappe svar på aktivitetsnivået her og nå, uavhengig av tunge makroøkonomiske modeller.
Blanchflowers ide
Bank of Englands bedriftspanel lyste knallrødt i august 2008, da Bank of England selv konkluderte med at det ikke var noen fare for en resesjon, enda det i ettertid ble klart at resesjonen hadde inntruffet et halvt år tidligere
Sanntidsmålinger treffer svært godt, konkluderer Blanchflower og Bryson.
Blanchflower er muligens litt inhabil i spørsmålet, ettersom han i 2007 som medlem av Monetary Policy Committee i Bank of England innførte termen «economics of walking about». Han bidro til å følge høyfrekvente data for å få en ide om hvor økonomien var på vei.
Blanchflower og Bryson har nå studert data fra 439 måneder fra 29 europeiske land, og får med seg mer enn ett helt år med corona i datautvalget.
Varsler ett år frem
Innbyggernes svar på om de selv frykter arbeidsledighet gir svært godt treff på faktisk ledighetsutvikling ett år frem. Også deres svar på tilliten til landets økonomi og forventningene til egen økonomi gir svært gode prediksjoner på ledigheten ett år frem.
I 16 av 17 vest-europeiske land viste sentimentundersøkelser frykt for økt ledighet i 2007 og 2008. Det samme gjaldt i åtte av 11 østeuropeiske land.
Bedriftenes forventninger til egen bemanning treffer svært godt på faktisk ledighet de kommende månedene.
Endelig viser studien av innkjøpssjefindeksene, PMI-ene, viser seg å varsle vendepunkter i økonomien svært godt.
Varslet 2020-resesjonen
Ikke bare varslet sanntidsdata finanskrisen. Lenge før noen hadde hørt om covid-19, steg frykten for høyere ledighet i 11 av 17 vesteuropeiske og i seks av 11 østeuropeiske land.
«Det tyder på at resesjonen ville kommet, selv om vi ikke hadde fått pandemien», antyder professorene.
Bedriftene i Bank of Englands bedriftspanel ropte varsku igjen fra 2018, mer enn ett år før pandemien dukket opp.
«Dette viser hvor viktig «economics of walking about» er, og tyder på at store resesjoner som finanskrisen ikke bare er helt tilfeldige sjokk», skriver Blanchflower og Bryson.
Slike kriser utvikler seg gradvis, og kan varsles i forkant om man ser på riktige data, selv om sanntidsdata av denne typen ikke er egnet til å si hvor dypt BNP faller.
«Men vi vet at det vil gå ille når ledighetsfrykten øker klart flere måneder på rad», er konklusjonen.
