I juni ventet SSB en vekst i fastlands-BNP på 3,1 prosent i år og 4,1 prosent i 2022.
Nå er prognosene justert til 3,6 og 3,8 prosent. Samlet over årene 2021–2024 har SSB løftet vekstbanen klart.
Likevel er tonen endret fra juni, da SSB erklærte at «nå snur det», til «krisen er ikke over» i septemberprognosene.
Senker internasjonalt
Det er særlig usikkerheten rundt vaksine- og pandemiforløpet som har økt. SSB konstaterer nå at Norge får mindre internasjonal drahjelp på grunn av deltamutasjonen, og har senket internasjonale vekstanslag fra 5,5 til 5,2 prosent i år.
«Kinas nulltoleranse-tilnærming til coronaviruset er med på å skape betydelig nedsiderisiko på kort sikt», advarer SSB, og slår fast at det er klart større nedsiderisiko rundt prognosene.
Ikke bare er det fare for større problemer med deltavarianten og nye varianter av viruset. I tillegg kan tendensen til høyere internasjonal inflasjon trekke styringsrenter opp og kvantitative lettelser ned raskere enn ventet.
– Dere peker på nedsidefarer knyttet til pandemien, men totalbildet for Norge er minst like sterkt som i juni-prognosene. Fordi dere ikke venter nye restriksjoner eller fordi eventuelle restriksjoner ikke blir av en slik art at de demper aktiviteten?
– Vi legger regjeringens signaler til grunn. Nå varslet regjeringen torsdag at neste trinn av gjenåpningen utsettes, men vi vil få en gjenåpning, og det vil være bærende for konjunkturoppgangen, sier forsker Thomas von Brasch i SSB.
Økt boligprisvekst
Fra juni til nå har SSB senket anslaget for norsk privat konsum, men hevet inflasjons- og boligprisanslagene markant for 2021 og 2022. Nettopp privat konsum har lenge vært vekstmotoren SSB særlig har pekt på.
– Hvordan forklarer du raskere BNP-innhenting, når samtidig konsumanslagene senkes?
– I juni sa vi at det nå ville snu, og ventet klart økt aktivitet i sommer, men aktivitetsøkningen har vært overraskende sterk både i mai og juni, og klart over våre prognoser. Det er grunnen til at vi nå venter sterkere vekst i fastlands-BNP i år.
I juni varslet SSB syv rentehevinger innen slutten av 2024. Senere har Norges Bank hevet sin rentebane, og venter seks rentehevinger før 2023 er over, og bare en liten sannsynlighet for en syvende heving i 2024.
– Dere tror fortsatt at styringsrenten skal opp til 1,75 prosent i løpet av 2024, og vi har i sommer hatt svak boligprisvekst, særlig i Oslo. Hvorfor hever dere da boligprisanslagene?
– De anslagene er ikke endret mye, og er omtrent på linje med prognosene fra juni. Prognosene tilsier omtrent uendret realpris på boliger fremover.
De viktigste SSB-endringene
| 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | |
| Fastlands-BNP juni | 3,1 | 4,1 | 2,4 | 1,9 |
| Fastlands-BNP nå | 3,6 | 3,8 | 2,6 | 2,3 |
| Privat konsum, juni | 5,1 | 7,9 | 3,3 | 3,1 |
| Privat konsum nå | 4,1 | 7,8 | 4 | 3,5 |
| Arbeidsledighet juni | 4,6 | 4,2 | 3,9 | 3,7 |
| Arbeidsledighet nå | 4,7 | 4,4 | 4,2 | 3,9 |
| Lønnsvekst juni | 3,1 | 3,1 | 3,2 | 3,6 |
| Lønnsvekst nå | 3,1 | 3,1 | 3,2 | 3,6 |
| KPI juni | 3,1 | 1,8 | 1,8 | 1,9 |
| KPI nå | 3,3 | 1,9 | 1,5 | 2,1 |
| KPI-JAE juni | 2,1 | 2 | 1,9 | 1,9 |
| KPI-JAE nå | 1,9 | 2,2 | 1,9 | 2 |
| Boligpriser juni | 9,2 | 3,3 | 2 | 1,6 |
| Boligpriser nå | 9,7 | 4,4 | 1,6 | 1,7 |
Prosent, prosentvis vekst. Kilde: SSB |
SSB tror at gradvis høyere rente og økt tilbud av nye boliger vil dempe boligprisveksten, mens tvangssparingen i 2020 og 2021 hindrer et stort fall.
Kraftig økte energipriser
Hele fjoråret var preget av svært lave energipriser. I år har oljeprisen steget, men det er først og fremst strømprisene som går i taket. Uvanlig tomme vannmagasiner tilsier også at strømprisene kan bli rekordhøye kommende vinter.
– Energiprisene løfter KPI med 1,9 prosentpoeng i år. Samtidig er enkelte avgifter senket, og det trekker KPI ned 0,5 prosentpoeng, sier von Brasch.
Det betyr at om alle andre priser hadde vært uendret, ville økte energipriser alene vært nok til å nå Norges Banks inflasjonsmål på 2,0 prosent.
– En grunn til at KPI-tallene totalt ikke er løftet mer, er at vi ser at underliggende inflasjon, KPI-JAE, øker mindre, men kilen mellom KPI og KPI-JAE er økt.
SSB tror at indirekte effekter fra blant annet energiprisene vil løfte KPI-JAE utover prognosehorisonten.
