Ved torsdagens rentemøte varslet ESB at kriseprogrammet PEPP videreføres minst ut mars, og til ESB vurderer at pandemikrisen er over.
ESB varsler imidlertid et «moderat lavere tempo» enn de to foregående kvartalene, men setter ingen dato for når nedtrappingen skal starte.
På direkte spørsmål om dette er å anse som en nedtrapping av PEPP-kjøpene, svarte Lagarde med å gå rundt grøten:
– Vi rekalibrerer PEPP, slik vi også gjorde i desember og mars. Vi vil fortsette diskusjonen om PEPP nøye ved desembermøtet, når fristen nærmer seg. Dere vil helt sikkert få høre mer da.
ESB understreker dessuten at det ikke er gitt at hele rammen på 1.850 milliarder euro vil bli brukt.
ESB har hevet sitt anslag for realveksten i BNP til 5 prosent i år. For de to kommende årene er anslagene lite endret, og lyder 4,6 og 2,1 prosent.
APP fortsetter
ESB viderefører de ordinære verdipirkjøpene i APP-programmet med 20 milliarder euro pr. måned. Disse kjøpene vil fortsette inntil like før ESB hever sine renter.
Dermed skuffer ESB igjen haukene, både interne og eksterne, som hadde håpet at datoen for å starte nedtrappingen av kriseprogrammet PEPP ville bli satt.
PEPP-volumet ble hevet så sent som i juni og juli, men så senket igjen i august.
Nesten uendret total
Selv når PEPP trappes ned, betyr ikke det at det samlede volumet av verdipapirkjøp synker tilsvarende. Ved mindre volum i PEPP de nærmeste kvartalene, venter blant andre Pimco at APP vil økes nesten tilsvarende.
Resultatet blir i så fall at det samlede volumet av verdipapirkjøp senkes fra dagens 100 milliarder euro til 60 milliarder euro fra mars, forutsatt at PEPP på det tidspunktet er helt avsluttet.
Inflasjonen opp
To faktorer tilsier at nedtrappingen blir skjøvet på. For det første vurderes den økte inflasjonen i stor grad som midlertidig. For det andre er også eurosonen rammet av delta-spredningen, med den økte usikkerheten det gir om økonomien videre.
– Økningen i inflasjonen er stort sett forbigående, og underliggende inflasjon ventes bare å stige langsomt, sa ESB-sjef Christine Lagarde under pressekonferansen torsdag.
I august steg samlet inflasjon til 3,0 prosent, mens kjerneinflasjonen steg til 1,6 prosent.
– Kjerneinflasjonen anslås nå til 1,3 prosent i år, 1,4 prosent i 2022 og 1,5 prosent i 2023, sa Lagarde.
Total inflasjon anslås nå til 2,2 prosent i år, så 1,7 og 1,5 prosent de to neste årene.
ESB endret i juli på sin pengepolitiske strategi. Etter å ha jobbet for å få inflasjonen opp mot, men ikke over, 2,0 prosent, er dette målet nå blitt symmetrisk.
Det minner litt om Feds endring til et gjennomsnittsmål for pengepolitikken i fjor.
ESB varslet i juli at rentene vil forbli på dagens nivå, eller lavere, til det er klart at inflasjonen når 2 prosent godt innenfor ESBs horisont, i praksis omtrent halvannet år frem. ESB sa dessuten i klartekst at for å treffe på 2,0 prosent på mellomlang sikt, må man tillate inflasjonen å komme over 2 prosent på veien dit.
