– Offshorevind har på få år gått fra å være en risikabel nisje med få aktører til å bli en mainstream investeringsmulighet for institusjonelle investorer, kraftselskaper og til og med oljeselskaper, sa Pareto-analytiker Bård Rosef i sin innledning til havvindssegmentet under Pareto-konferansens første dag.
Basert på dagens planlagte prosjekter venter meglerhuset at kapasiteten i havvind, som det raskest voksende fornybarsegmentet, vil ha en årlig vekstrate (CAGR) på 20 prosent det neste tiåret. Denne veksten drives både av at kostnaden pr. kilowattime strøm produsert til havs har falt kraftig, men også at man til sjøs får tilgang på store arealer nær tett befolkede områder, svært gode vindforhold og at de er langt fra folk.
– Vindmøller lager støy, og av en eller annen grunn synes folk de er stygge, sa Rosef.
Misnøyen med vindmøller, ikke bare her til lands, men nedover i Europa øker såpass at meglerhuset anser landbasert vind for å være mer risikabelt ettersom utbyggingen kan forsinkes av en misfornøyd lokalbefolkning.
– Vi tror den bedrede konkurranseevnen til offshorevind vil øke denne motstanden, sa analytikeren.
Kostnadsgalopp for utbyggerne
Han fremhevet også at lisensene de senere årene har sett en eksplosiv prisvekst. Mens de for ti år siden ble delt ut nærmest gratis betalte eksempelvis BP i fjor høst 1,1 milliarder dollar for en halvpart i Equinors eierandeler i offshorevind i USA. 12 ganger så mye som Equinor betalte et par år tidligere.
Han viste også til de ville tilstandene under den fjerde auksjonsrunden i Storbritannia tidligere i år hvor BP og EnBW leverte det høyeste budet; 160.000 pund pr. megawatt pr. år kun for rettigheten til å bygge utenfor Wales.
– Med minst seks-syv år til de eventuelt kan starte utbygging, beløper det seg til 1,2 millioner dollar pr. megawatt, tilsvarende om lag 40 prosent av hele prosjektets verdi betalt til myndighetene før man kjenner til essensielle faktorer som utbyggingskostnader og hvilken strømpris man kan oppnå, sa Rosef.
– Dermed er det tydelig at lisenser som ble sikret for noen år siden er svært verdifulle og vil være ekstremt lønnsomme når de bygges ut. Det sier oss også at tiden der alle utbyggere var ekstremt suksessfulle trolig er forbi.
Nå tror meglerhuset leverandørindustriens tid er kommet. Som følge av lang ledetid på prosjektene vil markedet se en byggeboom fra 2025 og utover. I tillegg til en ventet flaskehals i markedet for installasjonsfartøyer tror Pareto vindturbinprodusentene vil være spesielt godt posisjonert.
Tre turbinprodusenter
Gitt viktigheten av turbindesign er produsentene gjerne involvert fra dag én og utgjør en stor del av investeringskostnadene. Dessuten utgjør service og vedlikehold på turbinene brorparten av kostnadene når vindparken kommer i drift.
Mens utbyggingskonsortiene har poppet opp som paddehatter, og nå teller over 150 er det i praksis kun tre leverandører av offshore vindturbiner.
Pareto-analytikeren påpeker dessuten at data fra vindturbinene blir stadig viktigere, og vil
– Vestas og Siemens Gamesa har en stor portefølje av vindturbiner som måles hvert tiende sekund både på land og til hav verden rundt. Det gir dem tilgang på data som gjør at de kan optimere vedlikeholdsarbeidet og utvikle nye, bedre turbiner, sa Rosef, og fortsatte:
– Det gir dem unik innsikt, og gjør det vanskelig, om ikke umulig for nye aktører å gå inn i markedet.
