Det seneste halvannet året har lært oss at det som skjer i Kina, påvirker folk uansett hvor de bor.
En flaggermus som får feber i Wuhan, får folk over hele verden til å skjelve.
Frykten for kollaps i det kinesiske eiendomsselskapet Evergrande har skapt usikkerhet i markedene.
Australias kjøp av atomubåter og forsvarssamarbeidet Aukus har gjort Frankrike skuffet og sint, men først og fremst er avtalen mellom USA, Storbritannia og Australia et forsøk på å demme opp mot kinesisk ekspansjon.
Denne typen påvirkning ligger oppe i dagen. Men på hvilke andre måter forsøker Kina å utnytte sin maktposisjon?
Undertittelen «Exposing How the Chinese Communist Party is Reshaping the World» sier en del.
Om boken
«Hidden Hand: Exposing How the Chinese Communist Party is Reshaping the World» av Clive Hamilton og Mareike Ohlberg
418 sider
Onewold
Infiltrasjon og verdensherredømme
I boken fører forfatterne bevis for en kinesisk infiltrasjon av Vesten som truer demokrati, menneskerettigheter, personvern, sikkerhet og ytringsfrihet.
Dette handler om at kommunistpartiet streber etter å undergrave liberale verdier over hele kloden, ja i ytterste konsekvens skaffe seg verdensherredømme, hevder forfatterne.
Kommunistpartiet jobber på sin side for å overbevise verden om at det alene representerer Kinas befolkning.
Som følge av denne tolkningen er kritikk av kommunistregimet å regne som et angrep på Kina, nærmest en fornærmelse mot det kinesiske folket.
Dette har Norge kjent på: Da Nobelkomiteen i 2010 våget å gi fredsprisen til kinesiske Liu Xiaobo, var det ikke måte på hvor fornærmet regimet var.
Lyrikerens forbrytelse var å underskrive et opprop som ba om ytringsfrihet, frie valg og respekt for menneskerettighetene.
Boken nevner ikke hele forhistorien og det faktum at Norge ble holdt i fryseboksen i syv år.
Men avtalen mellom Norge og Kina blir nevnt: Den der Norge lover å respektere Kinas kjerneinteresser.
Og omtalen setter ikke Norge i et positivt lys.
Vår mening
+ Oser av kunnskap og kjennskap til kinesiske forhold
+ Tar den ubehagelige jobben med å påvise skjult påvirkning fra Beijing.
- Veldig mistroisk til kommunistpartiet i Kina. Det er ikke to sider av den saken, tydeligvis.
- Vanskelig å tro at noen kommunistpamper kan være så smarte uten at flere har gjennomskuet dem.
- Tendenser til hakk i plata.
Press og manipulasjon
Over hele Nord-Amerika og USA blir politiske ledere og ledere manipulert av Det kinesiske kommunistpartiet. Virkemidlene er press på dem som ikke adlyder, og belønning til dem som danser etter Beijings pipe, hevder forfatterne.
I den australske byen Rockhampton laget skolebarn en okse i pappmasjé og pyntet den med flagg. Det skulle hylle den lokale hjørnestensbedriften og skolens kulturelle mangfold.
Da to barn malte taiwanske flagg, brøt imidlertid helvete løs.
Ordføreren måtte rykke ut fordi flaggene var brudd med Ett Kina-politikken, og en ansatt fra kommunen dro for å male over.
Denne typen logring og grenseløs naivitet overfor Beijing er det sikkert hundrevis av eksempler på i boken. Vestlige politikere tar imot lån, investeringer i havner og kraftverk og såkalte folkelige utsendinger fra Kina med begge hender. Samtidig ser de ikke at investeringene inneholder drøye betingelser og at de såkalte utsendingene er regimets håndplukkede folk.
Vår smule kritikk er at det blir veldig mange eksempler, og at mistenksomheten kanskje tar en smule overhånd. Stilen blir litt bombastisk.
Ikke at vi har noen illusjoner om kommunistpartiets edle hensikter, men fredelig sameksistens og samarbeid på avgrensede områder kan vel ikke skade, sånn i utgangspunktet.
Men én ting er sikkert: Du får piggene ut neste gang du hører en politiker eller direktør skryte av Kina.
