Samlet senkes inntektsskattene med 4,8 milliarder kroner i 2022, med en førsteårsvirkning på 3,8 milliarder kroner.

Dette oppveies langt på vei av kraftig økte klima- og bilrelaterte avgifter. Disse øker med 3,7 milliarder kroner, hvorav 3,3 milliarder kroner slår ut i 2022.

De to største skattegrepene for 2022 er det mye omdiskuterte ekstrafradraget for unge inntektstagere (1,2 milliarder kroner) og videre kutt i trinnskatten (2 milliarder kroner).

Les også

Sanner straffet de mange for å gi til de få

Jan Tore Sanners egne regnestykker viser at lettelsene i formuesskatten har gått til de få rikeste, mens alle med sekundærboliger har fått økt skatt.

Dessuten kuttes formuesskatten litt videre ved å øke verdifradraget for aksjer til 50 prosent. Bunnfradraget økes også til 1,6 millioner kroner.

Rammer hus og hytter

Noe av dette forsvinner ut igjen ved økt verdsetting av boliger og hytter. Boliger med verdi over 15 millioner kroner får økt verdsetting til 50 prosent. Sekundærboliger skal verdsettes til 95 prosent av markedsverdi. Dessuten økes verdsettingen av hytter med 10 prosent.

Les også

Selskapsskatt ville ikke gitt en eneste krone

Høyere selskapsskatt ville ikke gitt en krone, viser en studie fra SSB. Derfor kan høyere selskapsskatt ikke finansiere lavere formuesskatt.

Netto gir dette 425 millioner kroner i lavere formuesskatt det første året. De to skattelettelsesgrepene kutter formuesskatten med 870 millioner kroner, mens økt verdsetting av fast eiendom altså øker med omtrent halvparten av dette.

Flyavgiften tilbake

Etter halvannet år med corona, gjeninnfører regjeringen nå flypassasjeravgiften. Den ventes å dra inn 1,6 milliarder kroner i 2022.