– Jeg tror vi kan se flere typiske bytjenester utenfor Oslo. Det er et potensial for flere sentrumsområder enn i dag der det er mer attraktivt å bo fordi boligprisene er lavere, sier Mari O. Mamre, stipendiat i boligmarkedsøkonomi ved Handelshøyskolen NMBU.
Byer som Drammen og Tønsberg har lenge vært populære, men de seneste årene er de blant byene som har skutt enda mer fart. Fra nyttår 2020 til utgangen av september i år, har boligprisene her steget med henholdsvis 20 og 22 prosent, mot 15 prosent i Oslo.
Ser vi på 2021 alene, er boligprisene i Oslo opp med 3 prosent mot 13 prosent i Tønsberg og 11 prosent i Drammen.
Pause i Oslo
Forskjellene i prisvekst er ikke nødvendigvis bare et øyeblikksbilde, ifølge flere som forsker på boligmarkedet. Bolig en halvtime utenfor Oslo får du til halve prisen, og Mamre er en av dem som tror at Oslo kommer til Drammen om ikke drammensere klarer å komme til Oslo.
Som et eksempel.
Folk fra Oslo kan være vant til at en enebolig koster 8 millioner, og så koster en enebolig 4 millioner i Sandefjord. De kan tenke at det er ok å by 6 millioner kronerAndré Kallåk Anundsen, Housing Lab
– Veldig mange unge setter nærhet til arbeidssted og boligpriser høyt når de skal velge sted å bo. Med mer hjemmekontor, kan avstanden til jobb bli mindre viktig. Det kan i tillegg bli tilstrekkelig med bykvaliteter utenfor Oslo der boligprisene er lavere.
– Vil flere flytte lenger unna Oslo, tror du?
– Det kan skje om det blir mer urbanisering utenfor det som blir regnet som de mest sentrale områdene i dag. Vi ser allerede at det er veldig høy prisvekst på steder som Lørenskog, men ikke i Nittedal. Selv om avstanden er kort til Oslo begge steder, har ikke Nittedal de samme urbane kvalitetene, sier Mamre.
Hun mener hovedstaden har godt av nedkjølingen den nå opplever.
– Jeg tror det er bra med en pustepause i Oslo, slik at man kan planlegge byen bedre. Behovet for boliger er ikke så kritisk nå.
Sentraliseringen stopper opp
Nasjonalt senter for boligmarkedsforskning, Housing Lab, har sett på sentraliseringen de seneste 20 årene, og ser et tydelig taktskifte etter pandemien.
– Sentraliseringstrenden har forsterket seg de siste 20 årene, men i 2020 og spesielt i 2021 har vi sett at trenden ikke forsetter å øke. Det er noe tendens til at den også reverseres litt, men hovedtrenden er at sentraliseringen ikke fortsetter. Så spørs det om det er en varig endring, sier boligforsker André Kallåk Anundsen.
Han mener det er tidlig å konkludere, men at mye handler om graden av hjemmekontor og hybride kontorløsninger.
– Spørsmålet er hvor vi er om fem år. At vi skal tilbake til kontoret hver dag hele uken, har jeg veldig vanskelig for å se for meg. Det høres veldig rigid ut. Hvis du må flytte deg to dager i uken, istedenfor fem, kan det endre hvor du vil bo. Men noen vil uansett elske å bo i by, og da er hjemmekontor irrelevant, sier Anundsen.
Tar med erfaringer
Housing Lab vil forske videre på dette, og skal blant undersøke budrunder for å se hvem som byr på hvilke boliger og hvor i landet de byr. Dermed kan de finne ut om eksempelvis osloborgere byr mye i Sandefjord, hvilket segment de presser opp i pris og hvor mye de legger inn i budrundene.
– Folk fra Oslo kan være vant til at en enebolig koster 8 millioner, og så koster en enebolig 4 millioner i Sandefjord. De kan tenke at det er ok å by 6 millioner kroner, og dermed blir mer penger flyttet inn et marked med lavere gearing. Vi vil finne ut om om oslofolk vinner budrunder i større omfang enn før, på for eksempel eneboliger utenfor Oslo, sier Anundsen.
I fremtiden kan det bli en forskjell mellom de som har opplevd pandemien og de som ikke har det, mener boligforskeren.
– Mange kan ha fått en oppvekker av at smitten sprer seg raskere i byer, og at det kan skje igjen. Kanskje ikke corona var den drøyeste pandemien. Vi ser også i annen forskning at folks opplevelser preger deres valg. Har du opplevd børskrakk, kan det forme eksponering mot aksjemarkedet og hvordan man investerer. Vi kan se for oss at lignende kan skje med corona med tanke på boligpreferanser.
