– Renteoppgangen blir litt mer ubehagelig

Med tanke på utviklingen i boligmarkedet er Norges Bank på etterskudd, ifølge Christian Frengstad Bjerknes, sjeføkonom i NBBL.

PublisertPubl. 4. nov. 2021 10:46 | OppdatertOppd. 4. nov. 2021 10:48
Article lead
UBEHAGELIG: – Med tanke på utviklingen i boligmarkedet er Norges Bank på etterskudd, noe som betyr at renteoppgangen blir litt mer ubehagelig enn den hadde behøvd å være, sier Christian Frengstad Bjerknes, sjeføkonom i NBBL. Foto: Nadia Frantsen

– Med tanke på utviklingen i boligmarkedet er Norges Bank på etterskudd, noe som betyr at renteoppgangen blir litt mer ubehagelig enn den hadde behøvd å være, sier Christian Frengstad Bjerknes, sjeføkonom i NBBL, ifølge en melding.

Norges Bank holdt som ventet styringsrenten uendret på 0,25 prosent.

– Alt tyder på at det kommer en ny renteøkning i desember hvis ikke det skjer noe dramatisk, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets til TDN Direkt etter rentebeskjeden.

Skaper flaskehalser

Norges Bank fremhever at det går godt i norsk økonomi, arbeidsledigheten faller og næringslivet melder om økende aktivitet. Samtidig så ser det ut til at inflasjonen kan bli noe høyere enn tidligere antatt.

– Internasjonalt blåser det en vind i retning av raskere renteoppgang. Kombinasjonen av høy etterspørsel og utfordringer på tilbudssiden skaper flaskehalser i økonomien og økt inflasjonspress, sier Frengstad Bjerknes.

Han trekker frem at materialkostnadene for boligbyggere ifølge tall fra SSB har steget 26 prosent det siste året. 

– En oppgang som rammer særlig hardt på bygda og mindre tettsteder hvor byggekostnadene utgjør en større andel av nyboligprisene enn i storbyene.

Skaper større fallhøyde

Det er vanlig å si at renten tar heisen ned og trappen opp. Og det er fornuftig i «normale» etterspørselsdrevne nedturer, ifølge sjeføkonomen. 

– Men pandemien var annerledes ved at etterspørselen ikke forsvant. Ergo er det mye som tyder på at renten burde ha blitt normalisert tidligere, sier Frengstad Bjerknes.

Han peker på at boligprisveksten har stabilisert seg på et moderat nivå det siste halvåret. Men den kraftige boligprisveksten under pandemien skaper en større fallhøyde nå som husholdningene møter renteoppgang, strømsjokk og prisoppgang på en rekke varer, mener sjeføkonomen.