Jekker opp lønnsveksten
Normalarbeidsledigheten har økt, konstaterer sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken. Det gir høyere lønnsvekst og inflasjon.


Norges Bank vil følge planen fra forrige pengepolitiske rapport, tror sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.
Han er overbevist om at renten igjen skal opp i desember. Så følger Norges Bank opp med tre hevinger neste år og så en til i 2023, slik at styringsrenten når 1,50 prosent.
Hov viser til at markedsforventningene, der det for kort tid siden var 50/50 mellom en styringsrente på 1,25 eller 1,50 prosent ved utgangen av 2022, har kommet litt ned etter at Bank of England i forrige uke overraskende holdt sin rente i ro.
– Det skal fortsatt litt til før kjerneinflasjonen helt når inflasjonsmålet på 2,0 prosent, men vi er nærmere enn vi var før sommeren, sier Hov.
Overraskende fall
Onsdag viste SSBs tall en inflasjon på 3,5 prosent, ned fra 4,1 prosent, og et fall i kjerneinflasjonen fra 1,2 til 0,9 prosent. Billigere mat motvirket de høye strømprisene
Sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank og makroøkonom Dane Cekov i Nordea Markets peker imidlertid på at lønnsveksten er klart opp, noe som tilsier at inflasjonen i hvert fall ikke vil falle fremover.
– Kapasitetsutnyttelsen er allerede omtrent normalisert. Gitt vekstutsiktene, vil ledigheten synke videre og kapasitetsutnyttelsen stige, tror Hov.
– Det gir en moderat høykonjunktur de neste årene. Derfor venter vi at Norges Bank vil normalisere renten, ved å bringe den tilbake på nivået fra før pandemien.
Høyere likevektsledighet
Mye av grunnen er at normalarbeidsledigheten har økt, mener Hov. I sin konjunkturrapport viser han til hvordan bedriftene skriker etter arbeidskraft samtidig som ledigheten fortsatt er litt høyere enn før pandemien. Arbeidsmarkedet klarer ikke å koble personer og stillinger like effektivt.
Resultatet er at for en gitt arbeidsledighet vil vi måtte regne med høyere lønnsvekst. Den såkalte likevektsledigheten, eller NAIRU-ledigheten, har økt, mener Hov.
Handelsbanken Capital Markets' prognoser
| 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
| Fastlands-BNP | −3,1 | 3,9 | 3,9 | 1,1 |
| Privat konsum | −7,1 | 4,0 | 9,8 | 3,0 |
| Boliginvesteringer | −4,0 | 5,0 | 3,8 | 1,0 |
| Oljeinvesteringer | −4,1 | −2,0 | −8,0 | 10,0 |
| Fastlandseksport | −7,8 | 4,1 | 6,0 | 2,5 |
| KPI | 1,3 | 3,3 | 1,6 | 1,3 |
| KPI-JAE | 3,0 | 1,6 | 1,5 | 1,7 |
| Lønnsvekst | 3,1 | 3,0 | 3,2 | 3,5 |
| Registrert ledighet | 4,9 | 3,1 | 2,3 | 2,2 |
Prosent, prosentvis vekst. Kilde: Handelsbanken Capital Markets |
Modellberegninger tilsier at normalarbeidsledigheten har steget fra mellom 2,25 og 2,5 prosent til rundt 2,75 prosent, mener Hov. For tiden er registrert ledighet 2,5 prosent og trenden er fortsatt fallende, og det betyr at arbeidsledigheten allerede er så lav at den presser inflasjonen opp.
– Vi snakker ikke om voldsomme endringer i likevektsledigheten her?
– Nei, men likevektsledigheten i Norge er allerede lav, og vi snakker om endringer rundt allerede lave tall, sier Hov.
– Vi ser at arbeidskraft er blitt en mer knapp produksjonsfaktor enn før, og lønnsforventningene har snudd raskt opp.
0,2 prosentpoeng opp
Hov anslår at den høyere normalarbeidsledigheten betyr at for et gitt ledighetsnivå øker lønnsveksten med 0,2 prosentpoeng. Fordi nær 70 prosent av konsumprisindeksen er hjemmeproduserte varer og tjenester, betyr det et nesten like stort utslag i inflasjonen.
– Vi kan fort få inflasjonen 1-2 tiendedeler opp, sier Hov om effekten av økt likevektsledighet.
Fra forrige rapport i april til denne har imidlertid Hov oppjustert lønnsveksten med mer enn de 0,2 prosentpoengene som skyldes høyere likevektsledighet.
– Det skyldes at vi har økt BNP-prognosen noe, særlig for 2022, og at vi har en kraftig forbedring i bytteforholdet, som også spiller inn på lønnsveksten.
Flatere boligpriser
Gradvis høyere renter vil holde boligprisveksten nede, men Hov tror ikke på fallende priser. Høyere lønnsvekst vil motvirke innstrammingen fra økte renter.
Kronen har styrket seg markant i høst, selv om den akkurat nå ligger omtrent 1,6 prosent svakere enn for tre uker siden. Olje- og gassprisoppgangen vil trekke kronen fra dagens 9,85 til rundt 9,60 mot euro over de neste to årene.