Den ferskeste inflasjonsmålingen for eurosonen viste en harmonisert konsumprisvekst på 4,1 prosent, mer enn dobbelt så høyt som ESBs inflasjonsmål. I oktober var også kjerneinflasjonen over inflasjonsmålet.
Inflasjonen vil holde seg høy i vinter, men i andre halvår 2022 er tempoet nede i 1,5–1,7 prosent igjen, tror Danske Bank. Det gir et årsgjennomsnitt rundt 2,45 prosent, omtrent som i år.
Men hvis EU og europeiske myndigheter mener alvor med sine klimaambisjoner, er det bare å stålsette seg for høyere inflasjon på lengre sikt.
Økende trend
Mye tyder på at den økte inflasjonen er mer forbigående enn i USA. Likevel er det faktorer som tilsier at mye av økningen kan bite seg fast. Det er særlig tilbudssiden, og de mange flaskehalsene i verdikjedene, som skyver inflasjonen opp. En undersøkelse fra ESB viser at bedriftene regner med å kunne velte mer av de økte kostnadene over på sine kunder, og først og fremst bedriftskundene.
De fleste mål på underliggende inflasjon er på vei opp. Det gjelder også de såkalte medianprisene og inflasjonen målt kun ved de «trege» delene av konsumprisindeksen.
Økt lønnsvekst
Et nøkkelspørsmål blir hvor mye av den økte inflasjonen som smitter over i økt lønnsvekst. Danske Bank skiller mellom lønnsveksten i oppgjørene og eventuelle endringer i minstelønnssatsene. Markedene og ESB vil særlig følge det tyske lønnsoppgjøret i 2022 nøye.
Først forhandler kjemiindustrien i mars. Deretter kommer mektige IG Metall og elektronikkindustrien i september, før offentlig sektor avslutter oppgjøret i desember. Det betyr at usikkerheten om lønnsveksten, og dermed inflasjonen, vil vedvare til godt inn i andre halvår 2022.
Til nå er det ikke klare tegn på at lønnskravene er løftet, men Danske Bank regner med at mange måneder med høy inflasjon og stramhet i arbeidsmarkedet vil slå ut i oppgjørene i 2022 og 2023, før lønnsveksten igjen modereres fra 2024.
I tillegg er minstelønningene på vei opp både i Tyskland og Spania. Det vil løfte privat konsum, og kan dermed bidra til økt inflasjon.
I noen grad vender arbeidskraft tilbake til arbeidsmarkedet etter halvannet år med pandemi. Arbeidstilbudet vil likevel øke for langsomt til å holde lønnsveksten nede, tror Danske Bank.
Klima for inflasjon
På litt lengre sikt kan klimaendringer og klimatiltak overta rollen energiprisene har hatt i sommer og høst.
«Vi tror at klimaendringer og forserte klimatiltak i sum vil virke pro-inflasjonært i eurosonen over de neste tiårene», skriver Danske Bank-analytiker Aila Mihr.
Høyere middeltemperatur og hyppigere naturkatastrofer krever sitt. Det gjør også økte karbonpriser og dyrere produksjon.
Noe av det økte prispresset reduseres ved at prisen på fornybar energi ventes å synke og ved at produsenter og konsumenter vrir seg vekk fra karbonintensiv aktivitet.
Analyser til nå, blant annet fra Network for Greening the Financial System (NGFS), tilsier ganske små bidrag til inflasjonen. Disse analysene tilsier også at kjerneinflasjonen kan bli senket gjennom klimatiltakene og økte karbonpriser.
Danske Bank tror likevel at innføring av nye tiltak vil trekke inflasjonsforventningene opp, og det kan presse ESB til å heve renten mer eller tidligere.
