Nordea Markets har lenge ment at renten bør settes opp raskere enn Norges Bank har signalisert.
Nå er også den faktiske utviklingen i vekst, renter ute og arbeidsmarkedet slik at Norges Banks analyse vil vise det samme, tror sjeføkonom Kjetil Olsen.
I forrige uke jekket Nordea Markets opp sin egen renteprognose, og tror nå på en heving hvert kvartal neste år. Inkludert den nesten «sikre» hevingen nå i desember, gir det en styringsrente på 1,50 prosent ved utgangen av 2022. Nå viser Kjetil Olsens beregning av hvordan utviklingen normalt vil slå ut i rentebanen nøyaktig det samme.
Kan bruke «skjønn»
– Fredag fikk vi høyere BNP-vekst enn Norges Bank hadde ventet, oljeprisen er klart høyere og vi har høyere renteforventninger ute, sier Olsen.
Disse, og andre faktorer, har Olsen puttet inn i sin kopi av Norges Banks «renteregnskap», altså modellen som illustrerer hvor mye hver faktor normalt slår ut i endret rentebane.
Nordea Markets-kopien av renteregnskapet viser nå en styringsrente som når 1,50 prosent i 2022.
– Det som mangler her er Norges Banks bruk av «skjønn», understreker Olsen.
Han viser til hvordan tekniske forhold isolert sett lenge har implisert en høyere styringsrente enn Norges Bank har varslet i rentebanen.
– I september tilsa analysen egentlig at renten skulle rett opp til 0,50 prosent, men dette filte de ned til 0,25 prosent.
Renter ute viktigst
Den viktigste endringen fra september er økte renteprognoser internasjonalt. Dette alene tilsier at rentebanen bør løftes med omtrent en kvarting om et drøyt år.
I tillegg gjør utsiktene til varig høyere oljepris sitt, mens også etterspørselen og arbeidsmarkedet hjemme trekker opp. Totalt regner Nordea Markets seg til en rentebane som på det meste ligger 0,4 prosentpoeng høyere enn Norges Banks nåværende rentebane.
– Vi tror på fire hevinger i 2022 og så en eller to i 2023, sier Olsen.
– Norges Bank tror at inflasjonen vil holde seg under inflasjonsmålet de to-tre neste årene. Regner du med at det står seg, slik at renten heves på tross av inflasjonen, og ikke på grunn av inflasjonen?
– Det er ikke opplagt. Økonomien er på den hete siden. Hvis også inflasjonen stiger over målet, tilsier det i hvert fall at renten skal opp.
Økte forventninger
– Norges Banks forventningsundersøkelse viser at økonomer, partene i arbeidslivet og bedriftslederne tror inflasjonen blir klart høyere enn inflasjonsmålet og de forventer økt lønnsvekst. Vil Norges Bank ta i ekstra for å dempe inflasjonsforventningene?
– Nei, og forventningene fem år frem kan du uansett bare se bort fra. Men folk forventer høyere priser og lønnsvekst, og det må Norges Bank ta inn over seg, mener Olsen.
– Det gjør at det blir lettere for bedriftene å velte økte kostnader over på prisene, og det gir i seg selv høyere lønnsvekst. Høyere lønnsvekst er også uttrykk for at store deler av næringslivet nå mangler kompetent arbeidskraft, sier han.
– Høyere inflasjonsforventninger er mer et risikobilde man må ta høyde for, som kan trekke ting opp.
– Høy etterspørsel
Olsen tror imidlertid at Norges Bank snart må heve sine anslag for importert inflasjon, som er det som har holdt total inflasjon under inflasjonsmålet.
– Til nå har kronestyrkingen skjult økte fraktkostnader og andre kostnadsøkninger. Det vil ikke vare evig.
Og Olsen understreker at deler av prisoppgangen internasjonalt skyldes etterspørselen.
– Det er ikke bare flaskehalser og tilbudssiden som ligger bak. Metallproduksjonen har aldri vært høyere, og likevel stiger prisene. Kinas eksport er 30-40 prosent høyere enn før pandemien, hvorav kanskje halvparten skyldes prisvekst.
Tilsvarende gjør høyere lønnsvekst og en ekstrasparing tilsvarende 15 prosent av husholdningenes disponible inntekt at etterspørselen vil holde seg høy også i Norge.
