I et normalår gjøres det emisjoner for rundt 40 milliarder kroner, ifølge statistikk fra Oslo Børs. I fjor var et spesielt år med høy aktivitet. Da var det 33,7 milliarder i emisjoner på hovedmarkedsplassen på Oslo Børs, pluss 18,3 milliarder på Euronext Growth på grunn av alle børsnoteringene. I år blir det enda mer.

De neste årene blir imidlertid kapitalbehovet mye større, ifølge Nordeas investeringsdirektør Robert Næss. Årsaken er ikke enda flere børsnoteringer, men at de nye børsnoterte selskapene skal investere for enorme summer og mangler finansiering. 

1.856 Flyr-emisjoner

Ifølge ham kan emisjonsbehovet for de neste fem årene være så høyt som 464 milliarder kroner, tilsvarende mer enn det dobbelte av hele børsverdien til Telenor eller 134 Aker Clean Hydrogen-IPO-er, eller 1.856 Flyr-emisjoner på 250 millioner kroner.

Det vil i så fall gi et årlig snitt på 93 milliarder kroner – mer enn det dobbelte av hva markedet er vant til. Og da har han ikke tatt med en eneste potensiell emisjon fra noen av selskapene som i dag er lønnsomme, ei heller noen børsnoteringer – kun emisjonsbehovet til et utvalg av ulønnsomme selskaper som prises høyt.

– Det som jeg har regnet på er behovet hvis alt går som planlagt. Det vil det ikke gjøre. Noen selskap vil kollapse og vil ikke få kapital. På den annen side vil det være en rekke selskaper hvor kapitalbehovet vil være større for å redde selskapet, slik vi for eksempel nå ser i Flyr, sier han.

Les også

50 prosent av selskapene på Oslo Børs taper penger

167 av 335 børsnoterte selskaper taper penger. Rushet av ulønnsomme nykommere forklarer den høye andelen.

Metode

Måten investeringsdirektøren har kommet frem til tallet på 464 milliarder kroner er å beregne «luftverdien» av selskapene – børsverdi minus bokførte verdier. For å skaffe denne nåverdien må det investeres og Næss har lagt til grunn en årlig kapitalavkastning på 12 prosent. 

– Hvis de er superlønnsomme så holder det å investere 144 milliarder, men hvis de bare er solid lønnsomme må selskapene til sammen investere 464 milliarder for å skape nok merverdier. Dette er en veldig teoretisk beregning, men det er i hvert fall en måte å anslå fremtidig kapitalbehov, sier han.

I forrige uke skrev Finansavisen at 50 prosent av selskapene på Oslo Børs taper penger, etter et rush av børsnoteringer i 2020 og 2021. Der hadde vi en tabell med 167 selskaper som gikk med underskudd i siste kvartal. 94 av disse var notert på Euronext Growth.

Næss har selv et utvalg på 118 selskaper som han definerer som ulønnsomme, og som har en samlet markedsverdi på rundt 250 milliarder kroner. Han anslår at disse 118 selskapene vil tape 29 milliarder kroner i år. Tar han vekk de selskapene som prises til under bokførte verdier, får han en gruppe selskaper med en samlet børsverdi på 204 milliarder kroner, og som danner grunnlaget for estimert kapitalbehov de neste fem årene. 

– De har gode ideer og planer. Nå skal vi se hvor lønnsomme investeringene blir, sier han.

Les også

– Selskapene kommer til å trenge vanvittig med kapital

Flere titalls selskaper har gått på Euronext Growth med luftige planer. Eksperter tror en massiv bølge med krevende emisjoner vil skylle over markedsplassen.

Kan bli tøft

– Tror du markedet vil være i stand til å absorbere alle disse emisjonene?

– Når etterspørselen etter kapital blir så stor kan det bli vanskelig å hente pengene, spesielt hvis forholdene i finansmarkedene skulle bli mer usikre.

– Vil dere i Nordea Asset Management bidra til å finansiere selskapene?

– Når det gjelder denne gruppen av selskaper som taper penger, er vi i Nordea investert i svært få av dem. Vi har litt i noen av dem, og om vi blir med på emisjoner blir en avgjørelse vi tar der og da. Men vi er ikke like optimistiske som markedet er om utsiktene til disse selskapene, sier han.