OSEBX

Oslo Børs har vært et av de heteste markedsplassene siden coronapandemien inntraff. I fjor hadde Oslo Børs nest flest noteringer av børsene i Europa, helt i tet med børsen i London.

I år har nye rekorder blitt satt: Hele 63 selskaper har valgt å bli notert på en av Oslo Børs' markedsplasser. Dette er ikke medregnet kryptobørsen Norwegian Block Exchange og karbonfangstselskapet CO2 Capsol, som begge har søkt om opptak til Euronext Growth.

Den forrige rekorden for antall nye noteringer på børs i Norge i løpet av ett enkelt år var 2007, da 58 selskaper ringte i børsbjellen. Bare de seneste to årene har det vært like mange noteringer som de ni foregående årene.

Men har det lønt seg for småsparerne å investere i børsnykommerne på første handelsdag? Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea er krystallklar:

– Det lønner seg absolutt ikke for retail (småinvestorer, red. anm.) å kjøpe selskapene på dag én. Dette bildet har vært sånn over tid, sier han.

Om lag tre av fire nye noteringer på børsen i år har gitt negativ avkastning fra dag én av åpen handel. Sammenligner man med hovedindeksen, har nærmere 80 prosent av selskapene utviklet seg svakere, viser en oversikt av Finansavisen.

Småinvestorene taper

Ifølge Finansavisens beregninger, har børsnykommerne gitt en gjennomsnittlig avkastning på omtrent minus 10,5 prosent. Da har man tatt sett på utviklingen fra første handelsdag til sluttkursen på fredag i forrige uke.

Hadde du i stedet på samme tidspunkt satt pengene i hovedindeksen, ville du sittet igjen med en avkastning på rundt 9,3 prosent. Du ville altså gjort det - i snitt - om lag 20 prosentpoeng dårligere pr. investering om du kjøpte på dag én og ble sittende med aksjene.

Les også

Investorer har tapt over 4 milliarder på Paretos børsnoteringer

Pareto Securities har tatt 22 selskaper på børs siden sommeren 2020. 15 har gitt negativ avkastning.

– Hvorfor har nykommerne på børs gjort det så mye dårligere enn indeks?

– Jeg tror det enkle svaret ligger i antallet nye selskaper på børs, sier Næss.

Han peker på at de rekordmange noteringene skyldes en sjelden høy villighet til å betale for en mulig gevinst i investeringsidéer. Det har ført til at selskaper med en idé har blitt kastet på børs for å dra nytte av billig kapital og høy verdsettelse.

– Vi har også sett flere aktører som har laget et selskap tilpasset til etterspørselen og som får uvanlig godt betalt for disse idéene, sier Nordea-toppen. 

– Det betyr at en stor del av de selskapene som blir notert i utgangspunktet har en altfor høy verdsettelse. Det vil over tid medføre at aksjekursutviklingen vil bli svak.

BRENNHET BØRS: Det har vært et skred av børsnoteringer på markedsplassene på Oslo Børs de to seneste årene, og i år ble det satt ny rekord. De aller fleste av dem har gitt småsparerne negativ avkastning. Her under bjelleseremonien til Røkke-satsingen Aker Carbon Capture i fjor. Foto: Gorm Kallestad

Kjapt inn, kjapt ut

Mange har vært vitner til profilerte investorer som Øystein Stray Spetalen og Arne Fredly deltar i emisjonene til selskaper som Flyr og Edda Wind, men som raskt er ute av dørene igjen. Nettopp det å delta i en emisjon og så selge seg ut på første dagen, er lønnsomt.

– Det har over tid gitt en god avkastning i Norge og enda bedre internasjonalt. Dersom du hadde fått like stor tildeling i alle emisjonene ville du i gjennomsnitt tjent hele 17 prosent på denne strategien, sier Næss, som selv har regnet på utviklingen til selskapene.

Investeringsdirektøren peker imidlertid på at medianavkastningen bare er på 3 prosent, som viser at det er noen få aksjer som har dratt gjennomsnittet opp.

– I praksis vil det være i disse emisjonene du får minst tildeling, mens du typisk får best tildeling i de «sure» med svak avkastning. Men dersom du er i stand til å skille klinten fra hveten, er det muligheter for å tjene penger, sier han.

– Spesielt i de internasjonale har jeg deltatt med tanke på å selge den samme dagen.

Les også

Emisjonsbehov på opptil 464 milliarder neste fem år

Alle de nye tapsslukene på Oslo Børs gjør at selskapene vil skrike etter kapital fremover. – Kan bli vanskelig å hente pengene, sier Nordeas investeringsdirektør Robert Næss.

– En dårlig strategi

Dersom du i år hadde deltatt i alle emisjonene med like store beløp – og holdt på aksjene – ville du oppnådd en avkastning på omtrent null. Det er likevel snaut 9 prosent lavere enn Oslo Børs i samme periode, ifølge Næss.

For de individuelle investorene er konklusjonen imidlertid klar:

– Det er en dårlig strategi å kjøpe aksjer første handelsdag og holde på dem, sier investeringsdirektøren.

– Burde man unngå de nye noteringene? 

– Det er to måter å spille det på. Dersom du gjør en grundig analyse og finner et attraktivt selskap, vil nye noteringer være en god mulighet til å komme seg inn i selskaper med en solid eierposisjon, sier han, og fortsetter: 

– Den andre strategien er å tilegne seg kompetanse til å vurdere om en deal er hot, og så delta i disse for deretter å selge seg ut umiddelbart. Denne strategien kan være krevende over tid da man ofte ikke får tildelt aksjer. For alle andre er det bare å holde seg unna.