Den vedtatte strømstøtten til husholdningene kan dempe oppgangen i inflasjonen fra 2021 til 2022, og dermed også i prinsippet lønnsveksten i 2022.
Stortingsflertallet har besluttet at 55 prosent av prisen over 70 øre/KWh skal dekkes av staten. SSB har ennå ikke bestemt hvordan dette skal håndteres ved beregning av konsumprisindeksen, men etter det Finansavisen erfarer bærer det mot at strømstøtten håndteres som en produktsubsidie. Først like før inflasjonstallene for desember publiseres 10. januar vil det bli kjent nøyaktig hvordan SSB griper dette an.
Alternativet til å håndtere støtten som en subsidie, og dermed legge lavere strømpriser inn i konsumkurven, hadde vært å betrakte støtten som en overføring, som ikke ville slå ut i KPI overhodet.
Norges Bank opp
I ferskeste Pengepolitisk rapport har Norges Bank valgt å håndtere strømstøtten som en overføring. Dermed trekkes KPI-anslagene fra sentralbanken ikke ned. Derimot legges over 5 milliarder kroner til på etterspørselssiden.
«Vi har ikke justert våre prisanslag for strømstøtteordningen, men har tatt hensyn til at den bidrar til å løfte husholdningenes disponible inntekt», skriver sentralbanken.
Norges Bank regner dermed i praksis strømprisavtalen som prisdrivende gjennom effekten på husholdningenes kjøpekraft, der SSB trolig ender med å regne avtalen som prisdempende.
Norges Bank hevet i forrige uke sitt konsumprisanslag for 2022 med hele 1,2 prosentpoeng til 2,7 prosent, og advarte samtidig mot faren for en pris- og lønnsspiral.
0,25 prosentpoeng lavere?
Elektrisitet og nettleie er en av de tyngre enkeltpostene i konsumprisindeksen, og utgjør 3,2 prosent.
Det betyr at hvis strømprisene hadde falt med 30 prosent i et helt år, så ville det trukket KPI-veksten ned med nesten 1 prosentpoeng. Strømprisavtalen gjelder imidlertid bare for ett kvartal av 2022 (og for desember 2021).
Om man, som eksempel, antar at avtalen gir husholdningene 30 prosent lavere strømregning i første kvartal 2022, vil det isolert sett senke KPI-veksten i 2022 med omtrent 0,25 prosentpoeng.
Isolert sett ville derfor Norges Banks konsumprisanslag havnet rundt 2,5 prosent, og ikke 2,7 prosent.
Gjennom helgen har flere tunge nettselskaper varslet at de utsetter innføringen av den nye modellen for nettleie. Det er anslått at den nye nettleiemodellen ville øke nettleiene med rundt 10 prosent for gjennomsnittshusholdningen. Utsatt nettleie er dermed også et lite bidrag i retning av lavere inflasjon enn det så ut til for kort tid siden.
– For lave anslag
Dette ville normalt også slått ut i neste års lønnsoppgjør, ved at de aller fleste lønnsoppgjør har uendret reallønn som et nedre gulv.
Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets er enig i at strømstøtten isolert sett trekker inflasjonen, og dermed lønnsveksten, ned i 2022, sammenlignet med en situasjon uten en strømstøtte.
– Dette vil i seg selv gjøre at inflasjonsanslaget fra Teknisk beregningsutvalg kan bli noe lavere.
Han er imidlertid temmelig sikker på at Norges Bank uansett har for lave anslag på både KPI og lønnsveksten.
– Norges Bank har et lavt anslag, og må ha lagt til grunn at strømprisene vil falle mye allerede i første halvår, tror Aamdal.
DNB Markets venter hele 3,2 prosent KPI-vekst neste år, og en lønnsvekst som også er langt høyere enn Norges Banks anslag, 3,8 prosent mot 3,2 prosent.
– Så selv om strømstøtten slår ut i lavere KPI-vekst, tror jeg at Norges Bank blir nødt til å oppjustere sine inflasjons- og lønnsvekstanslag.
DNB Markets tror at oppgjøret vil ende med klar reallønnsvekst, etter at 2021 i praksis endte uten reallønnsvekst.
– Tallene til nå tyder på at offentlig sektor har sakket akterut. For å få på plass et lønnsoppgjør uten for mye konflikter, må trolig rammen bli ganske høy.
