Et hektisk 2021 er ved veis ende på hovedkontoret til Bewi i Trondheim. Det har vært et år der positive nyheter har fulgt etter hverandre som på et effektivt transportbånd. Tredje kvartal viste en rekordomsetning som var 58 prosent høyere enn året før, og selskapets oppkjøpsstrategi har fått luft under vingene. Ni kjøp er fullført. Det tiende venter på avklaring fra konkurransetilsynet. På børs har investorene kjøpt om kapp og sendt Bewi-aksjen opp mer enn 200 prosent. Det har vært en fest, men det betyr ikke at Christian Bekken har planer om å sprette champagnen. Smilet sitter langt inne, og noe jubel er det i hvert fall ikke mulig å spore.
– For å være helt ærlig har det vært utfordrende å forholde seg til alt som har skjedd. På utsiden har det kommet mange positive nyheter knyttet til Bewi, men internt har det vært et krevende år.
Han nevner corona, som ble med som en innpåsliten klegg gjennom hele 2021. Med over 60 fabrikker rundt om i Europa har det gått med mye ressurser til smittevern. Produksjonen inn mot bilindustrien har fått seg en knekk, og råvareprisene svingte voldsomt før de raskt og brutalt gikk rett opp.
– Mest av alt er jeg stolt av en organisasjon på flere tusen mennesker som får ting til å fungere under særdeles vanskelige vilkår. Det er et kjedelig svar, men sånn blir det når du snakker med en industrimann. Og det er sannheten.
Hver tiende kasse ramlet ned i hodet på den som lå derSvenn Bekken
Søndagstur i 1979
Selv om Bekken legger vekt på det som har vært utfordrende dette året, er det ingen tvil om at resultatet til slutt kan skrives inn med gullskrift i en allerede stolt industrihistorie.
– Vi måles på tall som alle andre, og vi er fornøyde med resultatene. Det er ikke sånn at jeg sitter her og er deprimert.
Men noen stor ære for de gode tallene har han ingen planer om å ta.
– Det er et resultat av alle avgjørelser, prioriteringer og forbedringer som er gjort gjennom 42 år, sier han.
Bewi er blitt en industrikjempe som startet med en søndagstur på Frøya i 1979. Svenn Bekken så en lastebil fra Vartdal Plast som leverte EPS-kasser til fiskeindustrien (EPS er forkortelse for ekspandert polystyren – også kjent som isopor) og lurte på hvorfor de ikke kunne lage disse kassene selv på Frøya. Han ringte sin bror Geir Bekken og sin svoger Gustav Witzøe for å tenke høyt.
– Dagen etter var vi i gang. Gustav var ingeniør, og den som var mest teknisk kyndig, men ellers var det skaperkraft og vilje som var fundamentet til selskapet, forteller Svenn Bekken.
– Dere hadde ikke noe kjennskap til isopor?
– Ingenting. Vi hadde ikke peiling.
De tre gründerne lagde en finansieringsplan og fikk lån i banken, men det viste seg at de hadde bommet grovt på kostnadsoverslagene. De trodde isoporen kunne lages i varmtvannstanker, men det var dampkammer som måtte brukes.
– Dampkammer er mange ganger dyrere, og det kreves fagkompanse for å håndtere det. Men vi kjøpte og lærte oss bruken underveis.
De har vært nødt til å lære seg oppførsel og holdninger, ære og respektSvenn Bekken
Dugnad og sparsommelighet var stikkordene de første årene. Søndagsturer med familie og venner gikk til fabrikken der gründerne lokket med kaffe, kake og brus for å få hjelp til kosting, rydding og pakking av varer som skulle sendes senere samme kveld. Nettene ble brukt til å kjøre billass med kasser til både Møre og Helgeland, hvis ikke det var nattskift på fabrikken. Vekkerklokken var en isoporkasse som datt ned i hodet.
– Vi sov på skift ved transportbåndet. Hver tiende kasse ramlet ned i hodet på den som lå der. Da var det å stå opp, rydde kassene fra båndet, og så legge seg igjen. Det var en syklus på 35 minutter, og da var det ikke sånn at vi lå på gulvet med øynene halvveis åpne. Vi var så slitne at vi sov tungt, forteller far Bekken.
– Det var en fantastisk tid.
Over 50 oppkjøp
Etter ett år med produksjon var lukten av fisk som fylte isoporkassene så sterk at de tre unge mennene skjønte at de var inne på noe, men de innså også at kun isoporkasser til én enkelt industri ble for sårbart. De trengte flere ben å stå på og startet det som er blitt en rekke oppkjøp gjennom selskapets historie. Først ut var Selsbakk fabrikker som produserte emballasje til panelovner og brannvarslere. Bewi har ikke noe tall på hvor mange oppkjøp som totalt er gjennomført, men det er i hvert fall over 50. 29 av dem er gjort siden 2014.
Årets 10 oppkjøp
Honeycomb
Inoplast (minoritet)
IZOBLOK
Volker Gruppe
Kemisol
Jackon
(I tillegg kommer fire små oppkjøp som ikke er annonsert av Bewi.)
– Diversifiseringen gjør at vi kan klare oss bra selv i urolige tider, sier Christian.
Nå står fiskekassene for 15 prosent av det som produseres. Isolasjon, hovedsakelig til bygg og anlegg, står for over 50 prosent.
– Det har vært en naturlig utvikling. Markedet er større for isolasjon enn fiskekasser ute i Europa.
– Hvilke oppkjøp vil du betegne som de viktigste?
– De som har endret selskapet strukturelt, svarer Christian.
I 2014 kjøpte Bewi for første gang en råvareprodusent av isopor. Etter kjøpet av StyroChem ble Bewi Group opprettet.
– Da ble vi for første gang en integrert spiller i markedet.
Han trekker også frem nederlandske Synbra i 2018 og høstens kjøp av Jackon, som satt ganske langt inne. Jackon er et Fredrikstad-basert industrikonsern med tre milliarder kroner i årlig omsetning. Frem til nå har det vært eid av Akselsen-familien og Solgaard-familien med 50 prosent hver. Førstnevnte sa tidlig ja, mens Solgaard-familien måtte sitte noen dager på gjerdet før avgjørelsen ble tatt.
– Det var stor spenning knyttet til hele prosessen. Å si noe annet vil være løgn, sier Christian.
Bewi bød mellom 3,1 og 3,6 milliarder kroner for konkurrenten.
– Vi mente vi ga et godt bud, men vi var svært usikre på utfallet, og det tok tid før vi fikk svar.
Lettelsen var stor da vi fikk ja.
Det er to industrigiganter innen isolasjon og emballasje som nå går sammen, såfremt konkurransetilsynet ikke har noen innvendinger. Jackon leverer hovedsakelig til bygg- og anleggsbransjen, og kan vise til en EBITDA på 362 millioner kroner i 2020.
– Jackon er et ordentlig norsk industriselskap, som er både godt og lønnsomt. Vi driver bra hver for oss, men sammen blir vi enda bedre og markedsledende i nesten alle våre segmenter.
50 milliarder i 2030
Nå kan Svenn Bekken se at oppkjøpsstrategien han la fra starten blir fulgt av sønnen i sjefsstolen.
– Dette er bare begynnelsen. Vi er nødt til å internasjonalisere oss, sier Svenn.
Listen er klar med hvilke selskaper Bewi snuser på. De geografiske områdene de ser til er etablert og kommunisert. To tredjedeler av den videre veksten skal skje med oppkjøp. På kapitalmarkedsdagen i høst snakket selskapet om sin ambisjon om å doble inntekter og EBITDA de neste fem årene. Det vil si en EBITDA på over 170 millioner euro. Og det var før Jackon kom inn i bildet.
– Inkludert Jackon omsetter vi for over 10 milliarder kroner i år, og skal vokse 20 prosent i året. Da kan vi akkumulere opp noen tall som blir ganske betydelige, sier Christian.
For eksempel drøye 50 milliarder kroner i 2030.
– Jeg mener vi er gode eiere for industriselskap, og kan være med å utvikle andre selskap. Vi skal fortsette på samme måte som vi har gjort i 42 år, med å vokse og diversifisere oss.
– Hvordan får dere integrert alle de nye selskapene med den oppkjøpstakten?
– Vi har mange dyktige folk som har lyktes med dette over tid, og vi har en ydmyk tilnærming til selskapene vi kjøper. Det er ikke sånn at vi har en opplæringsprosess om hvordan de skal bli en del av Bewi, men det er et samarbeid der vi lærer av hverandre. Så enkelt er det faktisk, i tillegg til at det selvfølgelig er en prosess rundt det rent strukturelle, svarer Christian.
Han har gått gradene gjennom 18 år i familiebedriften. Selv om han ikke vil ta så mye av æren for resultatene i 2021 får han gode skussmål av sin far.
– Christian er en kjempeflink fyr. Når jeg ser hvordan han er på det menneskelige planet og hvordan han bygger fundamentet for selskapet videre, får han en ren sekser av meg.
Svenn har to barn til, Karl-Erik og Marianne, som også er engasjerte i familiebedriften i ulike roller.
– De er helt spesielle, du kan si at de nesten spiser isopor. Barna mine har tatt selskapet til en helt ny divisjon. Det tør jeg å si, og jeg føler meg veldig privilegert.
– Har du vært like positiv til dem hele veien?
– De har vært nødt til å lære seg oppførsel og holdninger, ære og respekt. Noe fikk de med barndommen, mens resten måtte læres i bedriften.
Følelsesmessige beslutninger
Christian innrømmer at han med ungt overmot har sagt ting til sin far som han ikke burde. Han er blitt mer forsiktig og klokere med tiden.
– Det er som et langvarig forhold. Det er utfordrende og artig i begynnelsen, men så kommer det perioder der det er vanskelig å tilpasse seg hverandre
Tonen har alltid vært direkte og takhøyden stor for diskusjoner av ulike slag.
– Nå har vi et forhold som er fylt med respekt. Begge to anerkjenner at vi har lært mye av hverandre.
Svenn sier at det i en familiebedrift ikke alltid vil være rasjonelle, men heller følelsesmessige beslutninger, som blir tatt. Samtidig skal ikke familien hemme utviklingen av Bewi.
– Vi er ikke kjent for å ta ut utbytter, vi er kjent for å skape. Vi skal trygge arbeidsplasser og kompetanse ved å utvikle oss videre. Fremtidens emballasje er ikke en plastsekk, men noe som ikke er laget ennå.
Både han og sønnen er klare på at familiens eierskap ikke skal stå i veien for selskapets beste, som de nå beviser ved kjøpet av Jackon, da Akselsen-familien takket ja til å få oppgjøret i aksjer. Det gjør dem til Bewis nest største eier. Samtidig reduserer Bekken-familien eierskapet sitt fra rundt 62 til 52 prosent.
– Akselsen-familien har vært en god og langsiktig eier for Jackon. Nå ønsker vi dem velkommen til å bli det samme for Bewi, sier Christian.
Kontrakt med Tesla
Bewi produserer deler til mye av det vi omgir oss med i hverdagen, men som vi naturlig nok ikke tenker så mye over. Det være seg plastbøttene til tyttebærsyltetøyet fra Lerum, modningskasser til ost, deler til Bosch robotgressklippere og Nibe varmtvannsberedere. Bewi leverer også deler til nakkestøttene og støtfangerne til Volvoer.
– Når du ser en bil på veien er det 21 prosent sjanse for at vi har levert deler til den.
Bewi har også vunnet en kontrakt på levering av deler til Teslas nye fabrikk i Tyskland.
Jeg ønsker å prestere og da kommer nervøsitetenChristian Bekken
– Det er en liten del av produksjonen, men det viser litt av den allsidigheten vi har bygget opp.
En stor satsing for Bewi er resirkulering. Når temaet er oppe er det bare å putte på en femmer på Christian, og han holder monologen gående i en god stund.
– Jeg tror det blir umulig å lage produkter som ikke kan resirkuleres. Det beste vi kan gjøre er å ta ansvar i den industrien vi er en del av, og nå leder vi i an i Europa.
Bewi leverer isolasjon til hus som skal leve i 100 år eller mer, deler til biler som skal rulle i over 30 år og fiskekasser som blir brukt i løpet av 48 timer.
– Når livslengden til produktene våre er så forskjellig kan vi bli «perfekte» på gjenbruk. Vi må tilføre en del nytt materiale, men kan likevel lage sirkularitet av det vi bruker, sier Christian.
– For et selskap som bare produserer fiskekasser er det tilnærmet umulig å få til det samme.
I dag tar Bewi imot 27.000 tonn brukt materiale, hovedsakelig isopor. Noe gjenbruker de selv, mens noe blir solgt som råvarer til andre selskap som lager nye produkter av det.
– Jeg tror personlig at Bewi kan bli størst innen resirkulering av plast. Det er ingen andre som sitter med den kompetansen, teknologien eller etterspørselen etter varene som det vi gjør. Vi har hele prosessen.
I tall har Bewi en uttalt ambisjon om gjenbruk av 60.000 tonn, men Christian vil heller måle det på en annen måte.
– Vi skal resirkulere like mye som vi putter ut i samfunnet med en livslengde på under ett år. Industrien må bidra til å skape sirkularitet i samfunnet, det kan ikke bare være luft og drømmer. Jeg har hørt om mange selskaper som vil gjøre mye, men som ikke har resirkulert noe ennå.
Han sier Bewi startet denne satsingen for flere år siden, men at det først nå begynner å bli lønnsomt.
– Vi har måttet svare for hvorfor vi taper penger over så mange år, men et tålmodig styre har vært med på det.
Det sirkulære forretningsområdet sikter mot 600 millioner kroner i omsetning, og en EBITDA på 100 millioner i første omgang.
Tre ble til én
Et kvikt hode har allerede sett at navnet Bewi rett og slett er hentet fra forbokstavene til Bekken og Witzøe. På 90-tallet ønsket Gustav Witzøe å sprøyte mer penger inn i selskapet for å vokse fortere, eller eventuelt å selge. Rena Kartong kom med et konkret tilbud, men det endte med at Svenn kjøpte svogeren sin ut. Da fikk Witzøe frigjort penger til å starte SalMar, som har vist seg å være en ganske god investering. Senere solgte også broren Geir seg ut for å bygge nytt hotell på Frøya.
– Hvordan var det å være alene igjen?
– Man gjør noen kloke valg og noen dumme valg. Sett i ettertid burde vi kanskje holdt sammen lenger, men det gjorde vi ikke. Alle sammen har skapt gode butikker, og det er ikke noe ondt blod mellom oss. Vi er gode kamerater.
– Hva tenker du når du ser hva Bewi har oppnådd siden 1979?
– Jeg er imponert over det vi har fått til. Vi la en strategi som vi har fulgt og utviklet videre. På Frøya er vi allemannseie. Den kulturen…
Stemmen brister hos en tydelig rørt Svenn. Han må ta en liten pause.
– Det er viktig å ta med seg at folk på Frøya har et eierskap til Bewi. De bryr seg. Det er jeg veldig glad for.
Danse i bar overkropp
Gjennom suksessen på børs de siste månedene er det også ansatte som har fått ta del i verdiutviklingen. Markedsverdien har nå vokst til nesten 12 milliarder kroner.
– Christian, hvor mye følger du med på børsutviklingen?
– Jeg ønsker å svare ærlig, men når du stiller sånne spørsmål får jeg problemer. Jeg står opp hver dag og forsøker å ikke bli påvirket av sånne ting, men jeg lyver hvis jeg sier at jeg ikke gjør det. For eiere som tenker langsiktig er børskursen uviktig i det lange løp, men viktig for selskapet i det korte løp. Noe ærligere enn det kan jeg ikke svare. Jeg legger merke til når kursen går opp.
4. januar ble én aksje solgt for 23,50 kroner. 20. desember ble den solgt for 76.
– Jeg er stolt av at vi har mange ansatte med på eiersiden. En av dem sa at hvis vi nådde et visst punkt, som han regnet med var uoppnåelig, skulle han danse i bar overkropp på bordet i et ledelsesmøte og legge det ut på TikTok. Nå venter vi på at han skal komme og danse.
Og der er det også et smil å skimte hos Christian. Å snakke med pressen eller holde kvartalspresentasjoner er ikke akkurat det han liker best med jobben som toppsjef i Bewi. I mikrofonen i høst innrømte han at han var nervøs.
– Jeg ønsker å prestere og da kommer nervøsiteten. Det hjelper ikke at noen står der med kamera og dokumenterer alt som skjer.
– Du er ikke så glad i rampelyset?
– Det er ikke noe som faller naturlig for meg i hvert fall.
Han kan snakke langt og lenge om Bewi og industrien generelt, men svarer kort og kjapt hvis samtalen dreier seg inn mot ham som person. Vårt siste spørsmål vet vi egentlig svaret på før det blir stilt.
– Har du noen nyttårsforsetter for 2022?
– Nei.
