Olje og gass gjorde et solid comeback i 2021, etter å ha ytterligere hentet seg inn fra bunnen da pandemien virkelig skylte over den vestlige verden i mars 2020.
Prisen for gass har mangedoblet seg og nådde ekstraordinære høyder. Men oljeprisen har heller ikke gjort det dårlig: Fasiten er at prisen for et fat nordsjøolje har steget med over 53 prosent i 2021, fra 51,70 dollar til snaut 79,60 dollar. Men kan det være mer å gå på?
– Det har nesten alltid vært veldig lurt å kjøpe olje i første halvår. Det er en historisk tendens til at prisene har en opptur frem til sommeren, sier analysesjef for råvarer i SEB, Bjarne Schieldrop.
Analysesjefen har dekket oljemarkedet tett i en årrekke, og har siden før jul anbefalt sine kunder å kjøpe olje, og holde til sommeren.
90 dollar fatet
Meglerhuset SEB estimerer en gjennomsnittlig pris for Nordsjø-oljen på 75 dollar fatet i første kvartal, stigende til 80 dollar i i snitt i andre kvartal. For hele året anslås snittprisen å ligge på 72,50 dollar.
Til tross for at oljeprisen har tikket ytterligere oppover den seneste uken, mener Schieldrop at det fortsatt at er en god strategi å kjøpe olje gjennom første halvår. Timingen får man selv bedømme.
– Får vi rett med våre prognoser, vil du i løpet av andre kvartal garantert se 85 dollar pr. fat, og høyst sannsynlig 90 dollar pr. fat i perioder, sier han.
Schieldrop forklarer at den historiske tendensen til økende oljepriser i første halvår antagelig er drevet av den såkalte kjøresesongen, hvor man bruker masse bensin på den nordlige halvkulen til å blant annet kjøre på ferie om sommeren.
OPEC og høypolitikk
Som så ofte vil det være forhold som vil prege et helt marked. Allerede tirsdag 4. januar er det møte i oljekartellet OPEC med samarbeidslandene (OPEC+).
– De kommer trolig til å være veldig tydelige på at de ikke vil tillate at lagrene skal stige og prisen falle under 60 dollar fatet med det første, og trolig ikke øke produksjonen i februar som planlagt. OPEC+ holder fortsatt stødig kurs, sier han.
Schieldrop tror også geopolitiske faktorer vil prege oljemarkedet i 2022. Til dels Venezuela, men spesielt Iran og Russland/Ukraina.
– Kommer man ikke i mål med en kjerneavtale med Iran, der det nå pågår forhandlinger, er risikoen veldig høy for økte sanksjoner mot Iran, men også for at Israel går til angrep på kjernefysiske fasiliteter i Iran. Det kan føre til økt uro i Midtøsten og redusert eksport av olje både fra Iran og andre land i regionen.
Igjen vil dette føre til at Venezuela ikke får tak i den iranske lettoljen landet trenger for utblanding av ultratunge oljer, og mye av den venezuelanske eksporten vil stoppe opp. Iran blir med andre ord en svært viktig brikke for markedet i 2022.
– Ukraina blir viktig med tanke på naturgass. Blir det ikke en Ukraina- eller Nord Stream 2-løsning, vil vi fortsatt ha høye naturgasspriser, som igjen er positivt for oljeprisen. Og blir det en russisk invasjon av Ukraina, blir det garantert høye gasspriser neste år.
Etterspørsel og investeringer
Men den største usikkerheten for oljen det kommende året er nok heller trolig etterspørselen. Schieldrop peker på at det er relativt store sprik i etterspørselsprognosene.
Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår en daglig etterspørsel på 99,5 millioner fat pr. dag, mens OPEC er noe mer oppstemt med 100,8 millioner fat dagen. SEB anslår selv et daglig behov på 100,7 millioner fat.
– Her er IEA relativt beskjedne og på linje med 2019. Ser man for seg at verden åpner opp i midten av neste år, kan det være potensial for at etterspørselen kan overgå dette betydelig, sier han.
Avslutningsvis peker han på oljeselskapene utenfor OPEC+' investeringer som en annen viktig faktor.
– De øker investeringene, men på en veldig tilmålt måte. Fortsetter de med denne holdningen frem mot slutten av året, vil det gi økende makt til OPEC+.
