– Fra 2019 til 2020 var vi vitne til et ekstremt byks i kapital som ble investert i norske teknologiselskaper, selv om mange trodde at det motsatte ville skje da pandemien brøt ut. 2021 viser at teknologi er mer attraktivt enn noensinne, sier Kjetil Holmefjord.
Tidligere var det slik at du måtte ut av Norge om du hadde seriøse ambisjoner, nå flyter kapitalen til gründerneKjetil Holmefjord
Holmefjord har tidligere jobbet syv år i StartupLab og har de seneste årene opparbeidet seg et omfattende nettverk i det norske teknologimarkedet, finlest alt av teknologinyheter i blant annet Finansavisen, DN, E24 og Shifter samt trålet LinkedIn for å registrere alt av transaksjoner.
Resultatet er en oversikt som viser at antall investeringer i oppstartsselskaper i teknologisektoren, inkludert emisjoner i forbindelse med børsnoteringer, gikk fra 231 i 2020 til 307 i 2021. Det tilsvarer en økning på 33 prosent.
Samtidig viser Holmefjords statistikk (les rapporten her) at investert beløp steg med 120 prosent, fra 10,5 milliarder kroner til 23,0 milliarder kroner.
– Med unntak av noteringen av AutoStore har det vært mange store runder utenfor børs, for eksempel Gelato, Oda og Cognite, sier Holmefjord.
Mer penger i første runde
2021 ble nemlig året da Norge fikk sine tre første enhjørninger, det vil si transaksjoner som gir en verdsettelse av et privateid selskap på minimum én milliard dollar eller mer. Alle transaksjonene skjedde i sommermånedene, og handlet om Aker og Kjell Inge Røkkes superselskap Cognite, Karl Munthe-Kaas i nettmatbutikken Oda, og Henrik Müller-Hansen og trykkeriplattformen Gelato.
En trend i tallmaterialet er at det er en kraftig økning i selskaper som henter mellom 5 og 20 millioner kroner samt de neste gruppene som 5–20 millioner, 20–50 millioner, 50–100 millioner og høyere.
– Tidligere så man at mange selskapet i sin første runde hentet 5 millioner kroner eller mindre, den gruppen er i ferd med å forsvinne. I dag gjøres de første rundene stort sett i intervallet 5 til 20 millioner kroner, sier Holmefjord.
Han har også registrert at internasjonale investorer fremdeles var minst like aktive i Norge i 2021 som i 2020.
– Investorene som sitter i London, New York og i Asia melder seg gjerne på senere når det skal hentes inn større summer. De mindre transaksjonene, på 50 millioner kroner eller lavere, går fremdeles litt under radaren eller oppfattes som mindre interessante for internasjonale investorer, sier Holmefjord.
StartupLab mest aktive
Målt i antall transaksjoner var det StartupLab som var mest aktive i 2021 med 24 registrerte investeringer. StartupLabs investeringsvirksomhet er finansiert av flere eks-gründere, inkludert John M. Von Tetzchner som startet Opera Software
Nedover på listen fulgte Investinor (13), Trond Riiber Knudsens TRK Group (11) og Idekapital (10). Sistnevnte ble startet av Anders Brandt, Kristian Øvsthus, Rune Holen og Espen Agdestein i 2017.
– Jeg registrerer kun offentliggjorte finansieringsrunder, hvilket betyr at det er en del aktive investorer som ikke har kommet med. Jeg har for eksempel ikke sett noen nyheter på Antler, men jeg vet at de har investert i et tosifret antall selskap i 2021, sier Holmefjord.
Holmefjord følger også med på internasjonale teknologiselskaper med norske gründere. Tidligere har hovedregelen vært at disse selskapene, flere av dem med hovedkontor i USA, har hentet mer penger enn de norske oppstartsselskapene.
– I antall utgjør utenlandske selskap med norske gründere kun 5 prosent av databasen min, men historisk sett har likevel den største enkeltemisjonen hvert år vært gjort av et av disse selskapene, for eksempel Medallia, ForgeRock eller Nurx. I 2021 har dette snudd, og den største enkeltemisjonen jeg registrerte var gjort av et selskap med norsk hovedkontor, sier Holmefjord.
– Tidligere var det i større grad slik at du måtte ut av Norge om du hadde seriøse ambisjoner, nå flyter kapitalen til gründerne uavhengig av hvor de bygger fra. Det ser man nå senest med Softbank som gikk inn på eiersiden i Gelato og at mange amerikanske venturekapital-selskaper etablerer seg i Europa, legger han til.
Statistikken viser at antall transaksjoner med minimum en amerikansk investor er mer enn doblet fra 2020 til 2021, eksempelvis Sequoia Capital som ledet an da fintech-selskapet Tillit hentet rundt 30 millioner kroner. Men det er ikke bare utenlandske venturefond som investerer i Norge, også globale hegdefond har meldt seg på i konkurransen.
– Det har vært en økning på 300 prosent fra 2019 i antall transaksjoner der hedgefond er involvert, riktignok fra et lavt utgangspunkt. Dette er investorer som normalt handler veldig raskt og gjerne betaler mer, men som ikke bidrar med andre verdiøkende tjenester foruten kapitalen, sier Holmefjord.
Klimainvesteringene øker
Statistikken viser også at syv av ti investeringer skjer i bedrifter som satser i bedriftsmarkedet, og at det er flest selskaper innen fintech og proptech som henter kapital.
– Proptech har lenge vært stort i Norge og det samme gjelder fintech, helse og energi. Det som gleder meg, som tror at teknologi er en del av løsningen på klimakrisen, er at klima-kategorien for første gang på topp ti, sier Holmefjord.
Et eksempel på klimainvesteringer er Celsia, som fikk inn investorer som Firda, Runway Fornebu, som er Kjell Inge Røkkes og tidligere StartupLab-partner Tor Bækklunds VC-fond, og StartupLab.
Celsia sitter med programvare som skal forenkle næringslivets rapportering på bærekraft (EUs taksonomi).
– Hva tror du om markedet i 2022?
– Det er alltid vanskelig å spå. Det at det går såpass bra med mange oppstartsbedrifter i dag gjør nok at flere vil forsøke seg på egenhånd. Men samtidig kan det alltid skje ting på makronivå som påvirker markedet i motsatt retning. Jeg håper selvfølgelig at utviklingen fortsetter, innovasjon er noe av det som beveger verden fremover, sier Holmefjord.
