Den aktive delen av Oljefondets forvaltning har i sum gitt bare et beskjedent bidrag til avkastningen, selv før man tar høyde for den økte risikoen. Det viser en gjennomgang foretatt av en ekspertgruppe oppnevnt av Finansdepartementet.

For Oljefondet totalt har den årlige, gjennomsnittlige nettoavkastningen fra den aktive forvaltningen vært 0,2 prosent, men med så stor usikkerhet at ekspertgruppen konkluderer: «Fondet ligner et indeksfond ved at avkastningen er tett på benchmark».

Elendig for obligasjoner

Bildet er mest positivt for aksjedelen av fondet. Der er den årlige meravkastningen 0,36 prosent, og med vesentlig mindre usikkerhet.

«Uten justering for risiko skaper aksjeporteføljen signifikante verdier før kostnader», konkluderer gruppen, som består av professorene Rob Bauer, Charlotte Christiansen og Trond Døskeland.

Les også

Tangen setter sitt stempel på NBIM-strategi

NBIM skal i større grad holde seg unna klart farlige aksjer. – Det er ting som jeg har hatt med meg og som jeg har sett faktisk fungerer, sier Nicolai Tangen.

Meravkastningen er svært lav, 0,13 prosent, for den aktive obligasjonsforvaltningen, og med svært stor usikkerhet.

Samlet har den aktive forvaltningen over tid gitt 228 milliarder kroner før, og 170 milliarder kroner etter kostnader.

Blir enda spissere

Anslagene fra utvalget er ganske tett på hva Oljefondet selv har kommet til. NBIM har selv anslått meravkastningen til 0,25 prosent pr. år mellom 1998 og 2020.

I mai 2021 varslet NBIM-sjef Nicolai Tangen at fondet skal investere enda spissere, altså lengre unna gjennomsnittet av alle markeder. Blant annet skal selskaper som ikke oppfyller ESG-kriterier forhåndsutelukkes fra investeringsuniverset.

Les også

Vil øke ekstern forvaltning til 5 prosent

Neste år vil Oljefondet la eksterne aksjeforvaltere investere for 550 milliarder kroner, varsler visesentralbanksjef Jon Nicolaisen.

Finansdepartementet har dessuten foreslått at fondet skal vekte seg ned kraftig i de aller minste selskapene, noe som også vil fjerne fondets portefølje fra en streng indeksforvaltning.

Betydelig risiko

Å foreta en fullstendig korrigering for risikoen ville være svært vanskelig (utvalget kaller oppgaven umulig), blant annet fordi referanseindeksen er endret underveis og fordi det er så mange ulike strategier involvert. I stedet nøyer utvalget seg med noe forenklede modeller.

Konklusjonen er uansett klar: Korrigert for den økte risikoen som følger av de aktive valgene er meravkastningen svært lav. For fondet totalt er alpha-verdien nede i 0,06 prosent.

Les også

– Man må jobbe hardere for avkastningen

De siste 20 årene har man fått skyhøy avkastning uansett hva man har investert i. Det kommer nok ikke til å fortsette, mener Truls Tollefsen i DNB.

Aksjedelen genererer fortsatt 0,25 prosent meravkastning, men med svært stor usikkerhet rundt anslaget.

Utvalget understreker at meravkastningen fra den aktive forvaltningen er høyere for de nyeste årene enn for hele Oljefondets historie.

Oljefondet har ikke brukt hele sitt rom til aktive posisjoner. Det er satt en samlet «tracking error»-ramme på 1,25 prosent. Av dette har fondet totalt utnyttet 0,64 prosent. De siste fem årene er andelen enda lavere, 0,32 prosent.

Utvalget overlevert fredag flere konkrete anbefalinger til Finansdepartementet. Blant disse er forslaget om et klart måltall for den aktive meravkastningen.