Oslo Børs – en eiendomsminiputt sammenlignet med Stockholmsbørsen

Eiendoms- og entreprenøraksjer for over én billion kroner er notert i Stockholm – mot 106 milliarder i Oslo. Pangea Property Partners tror gapet vil fortsette å øke.

PublisertPubl. 12. jan. 2022 19:05 | OppdatertOppd. 7. mar. 2022 19:01
Article lead
STØRST: Entra-beileren Balder har en markedsverdi på over 117 milliarder kroner. Her svinger hovedaksjonær og Balder-sjef Erik Selin (t.v.) bjellen under noteringen av K-Fastigheter i 2019, sammen med adm. direktør Jacob Karlsson i K-Fastigheter. Foto: NTB

– Sverige utgjør rundt 80 prosent av børsnotert eiendom i Norden, og tallet fortsetter å vokse. Det blir flere og flere noterte eiendomsselskaper i Sverige, mens det står omtrent stille i Norge, sier Bård Bjølgerud, partner og adm. direktør i Pangea Property Partners.

En oversikt fra næringsmegleren viser en enorm forskjell mellom børsene i Oslo og Stockholm når det kommer til eiendoms- og entreprenøraksjer. Mens det i skrivende stund er syv slike selskaper notert på hovedlisten i Oslo, er det 38 på den tilsvarende listen i Stockholm.

Den totale markedsverdien for de norske aksjene (basert på sluttkursene i 2021) er 106 milliarder kroner. I Sverige er summen nesten ti ganger så høy: 1.026 milliarder (norske) kroner.

Notert i Stockholm*

Selskap Type Markedsverdi (mill. NOK)
Balder Miks 117.501
Sagax Logistikk 98.263
Skanska Entreprenør 95.060
SBB Samfunnsbygg 85.707
Castellum Miks 65.339
Wallenstam Bolig 53.588
Fabege Kontor 48.456
Corem Kontor 41.451
Peab Entreprenør 32.680
Wihlborgs Kontor 30.518
Nyfosa Miks 28.805
JM Utvikling 27.548
Hufvudstaden Kontor 26.529
Pandox Hotell 25.945
Atrium Ljungberg Kontor 25.715
FastPartner Miks 23.318
Catena Logistikk 22.475
NP3 Miks 19.077
NCC Entreprenør 17.569
K-Fastigheter Bolig 16.216
Platzer Kontor 15.946
Diös Miks 15.446
Heba Bolig 12.576
Cibus Handel 12.368
Trianon Bolig 8.680
Bonava Utvikling 8.197
Stendörren Logistikk 7.615
John Mattson Bolig 6.490
Genova Miks 5.631
KlaraBo Bolig 5.369
Brinova Miks 4.688
K2A Bolig 4.645
Wästbygg Utvikling 3.244
Logistea Logistikk 3.145
Besqab Utvikling 2.774
Nivika Miks 2.714
Annehem Kontor 1.879
Oscar Properties Miks 1.869
Serneke Entreprenør 1.245
Sum
1.026.284

Basert på aksjekurser ved utgangen av desember 2021. Gjeldende valutakurs 12. januar. Kilde: Pangea Property Partners. *) Eks. Nasdaq First Growth Market og Nasdaq First North Premier Growth Market. Ivar Tollefsen-dominerte Heimstaden er notert på Nasdaq First North Premier Market, og fremkommer derfor ikke på denne oversikten.

– Hvorfor er det slik?

– Sånn har det vært i nesten alle tider. Den svenske børsnoterte eiendomssektoren har alltid vært større, sier Bjølgerud.

Og ikke bare er den stor i forhold til i Norge og resten av Norden – den er stor i enhver målestokk.

– Den totale markedsverdien av eiendomssektoren i Norden er enorm i forhold til det totale markedet. Nordisk eiendom utgjorde rundt 25 prosent av transaksjonsvolumet i commercial real estate i Europa i 2021, men bare 4 prosent bor i Norden, og den nordiske økonomien utgjør 10 prosent av europeisk BNP, sier Bjølgerud.

– Så er da også likviditeten enormt stor sammenlignet med befolkningsstørrelse og BNP, legger han til.

Notert i Oslo (hovedlisten)

Selskap Type Markedsverdi (mill. NOK)
Entra Kontor 36.117
AF Gruppen Entreprenør 20.677
Olav Thon Eiendomsselskap Handel 20.269
Veidekke Entreprenør 17.868
Selvaag Bolig Utvikling 4.782
Solon Eiendom Utvikling 3.581
KMC Properties Logistikk 3.030
Sum
106.324

Basert på aksjekurser ved utgangen av desember 2021. Kilde: Pangea Property Partners.

Svensk oppdrift

2021 ble året da svensker virkelig kastet seg over norske eiendomsselskaper, med budkampen om Entra som det fremste dramaet. Balders kjøp av Asset Buyout Partners for 9 milliarder kroner og SBBs overtagelse av Solon Eiendom var heller ikke puslete transaksjoner.

Det som holder det tilbake er prisingen, som ikke er like god som i Sverige
Bård Bjølgerud, Pangea Property Partners

– Den svenske eiendomssektoren vokser fordi selskapene blir større. Prisingen i det svenske markedet er også mer spenstig – aksjene prises gjerne høyere enn substansverdien i selskapene. Når du kommer inn i den spiralen, blir det nærmest selvoppfyllende, også fordi kapitalen som skal investeres blir billigere. Oppdriften gjør at de svenske eiendomsaksjene drar fra feltet, resonnerer Bjølgerud.

HÅPER ENTRA FORBLIR PÅ BØRSEN: Bård Bjølgerud i Pangea Property Partners. Foto: Pangea

– Og hvordan kommer det noterte svenske universet til å vokse? Jo, det vokser ut av Sverige. Selskapene ser til Norge, Danmark, Finland og ut av Norden.

Bjølgerud peker på bedrede finansieringsmuligheter som et viktig incentiv til å bli større. Over en viss terskel åpner det seg muligheter for rimeligere fremmedkapital, også i euromarkedet.

– Det er mange grunner til at konsolidering er fornuftig, både operasjonelt og finansielt. Det er rasjonelt å bli større, og da kan det være mer fornuftig å kjøpe porteføljer enn enkeltbygg, sier han.

– Oppkjøpsbølgen er dermed ikke over?

– At konsoliderings- og børsbølgen i Sverige kommer til å fortsette, er hevet over enhver tvil.

Norsk brakkvann

Her hjemme forsvant Norwegian Property fra hovedlisten på Oslo Børs i fjor. På vei ut er også Solon Eiendom, mens Entra står i fare for å bli splittet opp eller avnotert på annet vis.

I skrivende stund er det en slags stillingskrig mellom de to svenske selskapene Castellum og Balder om kontrollen over Norges mest verdifulle eiendomsselskap.

– Jeg håper ikke Entra blir kjøpt opp og tatt av børs. Jeg mener Entra er veldig viktig for Oslo Børs og det norske eiendomsmarkedet. Selskapet vokser, det kjøpte nylig Oslo Areal, og Balder har ytret et ønske om at Entra fortsetter å være børsnotert, sier Bjølgerud.

Flere eiendomsselskaper ble notert på Euronext Expand og Euronext Growth i fjor, deriblant Aurora Eiendom, men ingen nye kom inn på hovedlisten.

– Vil flere norske eiendomsselskaper søke seg mot børs i 2022?

– Det kan godt være. Mye tyder på at flere eiendomseiere og investorer ser nytten av å være på børs, at det er en arena som kanskje gjør det lettere å bli større. Det som holder det tilbake er prisingen, som ikke er like god som i Sverige.

Nettopp den typiske rabatten i forhold til substansverdi (verdijustert egenkapital, NAV) for norske eiendomsaksjer var foranledningen til budkampen om Entra.

– I forkant var Entra priset med ganske stor rabatt. Så kom kursutviklingen som resultat av budgivningen. Det er erfaringen, at slike bud ofte er veldig tett på substansverdien. Imidlertid ligger prisingen i mange svenske selskaper vesentlig over substansverdien, sier Bjølgerud.