Da strømstøtten ble innført, ble det kjent at staten ligger an til å tjene nær 30 milliarder kroner på de høye strømprisene, som tok av i fjor. Det er omtrent like mye som regjeringen og Stortinget til nå har økt utgiftene over statsbudsjettet etter at budsjettet egentlig ble vedtatt. Utenom strømstøtten er det blant annet vedtatt lønnsstøtte og store ekstrabevilgninger til helsevesenet og kommunene for å håndtere smitteøkningen.
Likevel ligger staten an til å ende med et langt større overskudd på statsbudsjettet enn antatt. Årsaken er økningen i olje- og gassprisene.
775 kroner fatet
Onsdag var et fat Nordsjø-olje oppe i 775 kroner. Dette er høyeste pris siden høsten 2014, da oljeprisen kollapset og falt fra opptil 115 dollar fatet inntil den til slutt snudde opp fra rundt 30 dollar fatet.
Prisøkningen betyr ikke bare kursfest for oljeselskapene, men gir også voldsomme inntektsøkninger for statsbudsjettet.
Oljeprisen er nå nesten 40 prosent høyere enn hva Finansdepartementet budsjetterte med for 2022, 559 kroner fatet.
For hver tier oljeprisen stiger, øker statens netto kontantstrøm med 4,7 milliarder kroner.
Om dagens oljepris holder seg i hele år, betyr det dermed så vidt over 100 milliarder kroner ekstra i kontantstrøm til staten.
Bonus fra gass
Men utslaget er enda større enn Finansdepartementets anslag tilsier. Departementet har nemlig forutsatt at gassprisen øker like mye som oljeprisen, men et halvt år etter oljeprisen. Det Norge har opplevd siden høsten 2021 er noe helt annet.
Statens olje- og gassfest
| Anslag i Nasjonalbudsjettet | Faktisk pris nå |
| Olje, kroner pr. fat | 559 | 775 |
| Gass, dollar pr. MMBtu | 6,05 | 24 |
| Økt statlig kontantstrøm i mrd. kr. pr. tier oljeprisøkning | 4,7 | - |
I denne perioden har gassprisen økt med hele 190 prosent, og stort sett i forkant av oljeprisøkningen.
Onsdag var førstemånedskontraktene både i Nederland og Storbritannia på 24 dollar pr. MMBtu (Metric Million British Thermal Unit, tradisjonelt volummål for gass). Det er fire ganger mer enn Finansdepartementet har budsjettert med, selv etter en periode med fall i gassprisen.
Gassprisen har imidlertid klare sesongsvingninger, og faller normalt mye om sommeren. Gjengs estimat for 2022-gjennomsnittet er likevel på saftige 20,7 dollar pr. MMBtu. Dette er nesten tre og en halv gang høyere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet.
Equinor meldte tidligere denne uken at selskapet nå forserer gassproduksjonen, delvis på bekostning av oljeproduksjonen, for å få ut maksimalt av de høye gassprisene. Dermed blir det både en priseffekt og en volum-effekt, som drar inntektene opp.
Bråsnur snart?
Halvparten av de løpende oljeskattene betales samme år, og resten året etter. Allerede 1. februar får vi en viktig løypemelding for hvor sterk skatteinngangen økes. Da forfaller årets første skattetermin for olje- og gasselskapene.
De økte statlige oljeinntektene er hovedgrunnen til at Nordea Markets, DNB Markets og Danske Bank nå er skråsikre på at Norges Bank må slutte å kjøpe kroner for å dekke underskuddet på statsbudsjettet.
Normalt offentliggjør Norges Bank kommende måneds valutatransaksjoner ved slutten av måneden før. Følger man dette mønsteret, og Finansdepartementet ikke gir klare hint til Norges Bank, vil dermed Norges Bank også i februar fortsette sine kronekjøp, basert på foreldede prognoser, og først fra 1. mars gå over til å selge kroner.
I midten av november avvek imidlertid Norges Bank fra denne trege tilpasningen til endringer i oljeskatteinngangen og behovet for å dekke statsbudsjettet. Da ble kronekjøpene brått senket fra 700 millioner kroner daglig til 0, to uker før tidspunktet slike justeringer normalt ville skjedd.
