LARSNES, MØRE OG ROMSDAL: – Se på Havyard , se på Kleven, eller Ulstein. Noen av de store verftsselskapene har slitt de senseste årene. Men små og mellomstore verft som oss gjør det bra. Det skyldes kort og godt at vi ikke satset på olje, og dermed slapp vi omstillingbehovet, sier Jarle Gunnarstein, daglig leder og medeier i Larsnes Mek. Verksted.
Det er et par plussgrader i luften, og vinterrregnet kommer ned bøttevis.
Men det er likevel en fin morgen på Sunnmøre: Det yrer av liv på verftet, og en stor brønnbåt nærmer seg levering.
Gunnarstein gliser, hilser på alle og slår av morsomheter med ansatte og mannskap fra underentreprenører.
– Jeg kjenner alle som er her, vet du. Jeg har jo vært her på verftet i 42 år, og vært sjef her i 36 av dem, sier han.
Brønnbåtselskapet Rostein har tre båter inne på verftet: Ro Server er inne til ombygging, Langsund og Ro Chief er inne til årlig vedlikehold, og mindre ombygginger.
I løpet av mars skal brønnbåten Orca Yka leveres til Naviera Orca Chile.
Larsnes Mek. Verksted
| (Mill. kr) | 2021 (anslag) | 2020 |
| Driftsinntekter | 600 | 476,4 |
| Driftsresultat | - | 37,5 |
| Resultat før skatt | 35 | 36,9 |
| Årsresultat | - | 28,7 |
| Eiere: Rofisk (holdingselskapet til Odd Einar Sandøy, 68,8 %), Jarle Gunnarstein (5,6 %), andre (innbefattet Longva-familien, 25,6 %). |
1,7 milliarder i ordrereserve
6.000 personer mistet jobben i den norske maritime klyngen under pandemien, går det frem av en rapport Menon presenterte 16. februar.
Sysselsettingen i den norske maritime klyngen falt fra 91.000 til 85.000 ansatte i løpet av pandemien.
Men tross store utfordringer gikk det bedre for næringen enn ventet, ifølge ny rapport. Unntaket er verft som driver med nybygging.
– Nybyggingsverftene var midt i en stor omstilling da coronaen kom, og de har hatt betydelige problemer gjennom pandemien. Lønnsomheten er prekær. De har ikke tjent penger, ordrebøkene er slunkne, sier daglig leder Ivar Engan i Maritimt Forum til Nynorsk pressekontor.
Tendensen bekreftes på Larsnes. 2021-tallene er ikke klare, men Gunnarstein anslår at selskapet omsatte for rundt 600 millioner kroner i 2021, en økning på rundt 20 prosent fra året før.
Resultat oppgir han å være på omtrent samme nivå som året før. Det vil i å fall si et resultat før skatt på rundt 35 millioner kroner.
– I tillegg har vi 1,7 milliarder kroner i ordrereserve. Vi har full ordrebok ut 2023, selv om vi kanskje skal klare å skvise inn jobber for gode kunder, sier Gunnarstein.
– Det sunnmørske clusteret er viktig, så vi håper at både Kleven, Ulstein og Havyard vil komme skikkelig på banen, legger han til.
Både kunde og eier
Blant de gode kundene er Rostein, som kom inn som ny hovedeier mot slutten av 2014.
Det Sandøy-baserte rederiet Rostein er ett av to store uavhengige brønnbåtrederier i Norge sammen med Ålesund-selskapet Sølvtrans.
For rundt åtte år siden kjøpte Rostein seg inn i verftet. I dag har brønnbåtrederiet med tilhørende holdingselskap 68,8 prosent av aksjene, samtidig som de fleste av de opprinnelige aksjonærene ble med videre.
Rostein eies av Odd Einar Sandøy. Kapital har verdsatt formuen hans til 3,5 milliarder kroner.
I tillegg er Gunnarstein og annet nøkkelpersonell på verftet inne på eiersiden.
Første del av transaksjonen fant sted etter at styreleder Marvin Longva døde i november 2013. En del av hans etterkommere har i dag minoritetsposter i selskapet.
Gullkantet samarbeid
Oppkjøpet fra Rostein viste seg å bli et gullkantet samarbeid mellom verft og rederi, skriver bedriften på egne nettsider.
Fra slutten av 2014 til midten på 2021 leverte verftet åtte brønnbåter til Rostein, alle bygget og videreutviklet på samme design fra selskapet Skipskompetanse.
– Når den seneste brønnbåten i ordre til Rostein er levert, så har vi levert for rundt 3,5 milliarder kroner, opplyser Gunnarstein.
I tillegg ble det levert og ferdigstilt fem fiskefartøy til hav- og kystnotflåten i samme periode.
Selskapets spede begynnelse var et lite verksted for lokale båter i 1916. Frem til 1995 var det kun tjenester knyttet til ombygging som ble tilbudt, og deretter tok verftet steget inn i markedet for nybygg.
– Vi var så vidt innom olje og bygde et seismikkskip. Men på grunn av størrelsen på verftet har vi holdt oss mest til fiske- og brønnbåter, og det har vi stått oss godt på. Etter at Rostein kom inn har det vært en enorm aktivitet, sier han.
Enkelte vil muligens reagere på nybygg-begrepet: Skroget blir kjøpt fra Polen, mens resten av utrustningen foregår på Larsnes.
– I verdiskapning utgjør skroget bare 20 prosent. Vi utruster skipet med alt fra motor til styring og skipselektro. Det er vi som sørger for klassing og sørger for at rederen får et seilingsklart fartøy, sier Gunnarstein.
Satser en kvart milliard kroner
I disse dager holder verftet på med en investering på rundt 250 millioner kroner. Selskapet bygger kaier og en tørrdokk på 126 x 24 meter samt en dokkhall på 140 x 40 meter.
– Det er for å sikre oss et nytt ben til å stå på. Vi har ikke hatt muligheten til å jobbe under tak tidligere, og det får vi når hallen er ferdig, sier han.
35–40 prosent av investeringen gjør verftet ved hjelp av egne midler. Resten er banklån fra Sparebanken Vest .
– Frister det å skalere, nå som dere har vokst så bra på fiske- og brønnbåter?
– Du vet, vekst er et farlig ord. Du kan vokse og få større omsetning uten at du sitter igjen med mer til slutt av den grunn. Samtidig kan man ha vekst uten å kjøpe alle rundt seg. Vi har i hvert fall ingen planer om å kjøpe noen for å få mer kapasitet. Jeg tror mer på å være lykkelig som liten, svarer han.
