Inflasjonen i OECD-området hoppet kraftig i januar. I desember hadde energi og dyrere mat løftet gjennomsnittsinflasjonen til 6,6 prosent. I januar var inflasjonen hele 7,2 prosent.
Dette er høyeste inflasjon OECD har målt siden 1991.
Men, og dette gjør OECD et stort poeng av i sin pressemelding, igjen er det hyper-inflasjonen i Tyrkia som forklarer mye av økningen.
Også utenom Tyrkia er det uvanlig høy inflasjon, opp fra 5,5 til 5,8 prosent.
Kina ned
For G20-landene, altså de større industrialiserte landene, økte inflasjonen fra 6,1 til 6,5 prosent, men det er store sprik, melder OECD.
Kina går mot strømmen, og inflasjonen falt fra 1,5 til 0,9 prosent.
Tre faktorer trekker inflasjonen opp i de fleste land; energiprisene, matprisene og kostnadene for tjenester. Kjerneinflasjonen, hvor prisene på mat og energi holdes utenom, steg imidlertid fra 4,7 til 5,1 prosent, den høyeste raten på 30 år.
Blant G7-landene skiller Tyskland og Japan seg ut med henholdsvis litt lavere og fortsatt lav inflasjon. Foreløpige februar-tall viser imidlertid at inflasjonen økte igjen i Tyskland, og denne uken har foreløpige tall vist at inflasjonen øker videre også for eurosonen under ett.
I renteskvis
Italia, USA og Canada står for den bratteste økningen i inflasjonen. I januar nådde amerikansk inflasjon 7,5 prosent. Forventningene før februartallet er et lite fall til 7,2 prosent.
Onsdag bekreftet Fed-sjef Jerome Powell at det blir en renteøkning om to uker, men tonet samtidig ned sannsynligheten for at dette blir en «dobbeltøkning».
Bank of Canada hevet sin styringsrente onsdag på grunn av inflasjonen, og varslet at det kommer flere hevinger.
Den siste uken har Ukraina-krigen ført til voldsom prisøkning på energi og matvarer. Mye tyder på at inflasjonen, som i de fleste land lå an til å bli mer moderat i takt med våren og varmere vær, likevel vil holde seg svært høy det meste av året.
Powell er til nå den første sentralbanksjefen som har bekreftet at de negative vekstvirkningene av krigen et stykke på vei kan motvirke rentehevingene sentralbankene ellers ville måttet ty til.
Overfor Finansavisen har sentralbanksjef Ida Wolden Bache bekreftet at Norges Bank må vurdere om den økte inflasjonen fra krigen skal håndteres likt som øvrig inflasjon.
