På sin første dag som fungerende sentralbanksjef møtte Ida Wolden Bache tirsdag Norges Bank Watch-komiteen og besvarte spørsmål og kritikk fra komiteen rundt Norges Banks utførelse i 2021. Mye av vurderingene handler om hvordan Norges Bank snudde seg rundt og møtte utsiktene til økt inflasjon.
– Nå er det utsikter til enda større inflasjonspress på grunn av økte energipriser i kjølvannet av Ukraina-krigen. Vil verdens sentralbanker og Norges Bank vurdere denne ekstra inflasjonen annerledes enn inflasjonstrykket vi allerede har sett?
– Den alvorlige situasjonen og krigen i Ukraina bidrar til usikkerhet om globale vekstutsikter og inflasjonen og denne usikkerheten kommer til syne i finansmarkedene og energimarkedene, sier Bache til Finansavisen.
– Det blir en del av de vurderingene sentralbankene verden over og Norges Bank må gjøre når de skal fatte sine pengepolitiske beslutninger som et del av et samlet bilde.
– Er det utsikter til at vi kan få en krigsutløst depresjon, som vil gjøre at sentralbankene må bidra til å stimulere aktiviteten?
– Akkurat nå er de økonomiske konsekvensene av den alvorlige situasjonen svært usikre. Vi følger med på utviklingen.
– Markedene fungerer
– Hvordan har Norges Bank merket uroen i Europa nå?
– Vi er alle svært preget av den alvorlige situasjonen. Vi følger utviklingen tett, og det påvirker alle ansvarsområder. Det er også virkninger gjennom finans- og energimarkedene.
– Dere har fått pålegg om å legge en plan for å selge Oljefondet ut av Russland, men hva med markedsoperasjonene og den daglige aktiviteten?
– Markedsoperasjonene fungerer som normalt. Vår vurdering er at markedene fungerer.
Trend til høyere priser
De økte energiprisene også før Ukraina-krigen gjør at NBW anbefaler å vurdere inflasjonen utfra KPIXE. I denne inflasjonsindikatoren renses midlertidige energipris-svingninger ut, mens trendveksten i energiprisene blir med.
– Vi ser på mange ulike indikatorer når vi vurderer inflasjonsutsiktene og underliggende inflasjon mer spesielt. KPIXE er en av de indikatorene vi jevnlig vurderer. Så kan den være spesielt relevant nå, som energiprisene utvikler seg annerledes enn andre kriser, sier Bache.
– Er du enig med komiteen i at trenden i energiprisene er positiv, og at økt vekt på KPIXE dermed vil trekke inflasjonsvurderingen og dermed rentene opp?
– Nei, KPIXE er en av mange indikatorer vi vil se på. Det er stor usikkerhet om energiprisene fremover. Våre prognoser bygger på fremtidsprisene for elektrisitet, og så er det usikkerhet om disse, sier den fungerende sentralbanksjefen.
– Men vi kan ikke utelukke at overgangen til et lavutslippssamfunn vil føre til en periode med større svingninger og høyere energipriser enn vi har lagt til grunn.
Vil følge boligprisene
NBW anbefaler at Norges Bank slutter å bry seg så mye om boligpris- og gjeldsvekst i normale tider. Strategien med å «lene seg mot vinden», altså å sette renten høyere enn økonomien ellers tilsier for å hindre finansielle ubalanser, bør spares til helt ekstraordinære situasjoner, mener NBW.
– Står Norges Bank fast ved strategien om å lene seg mot vinden, slik at når økonomien normaliserer seg, så vil hensynet til finansielle ubalanser igjen få en større rolle i rentesettingen?
– Hensynet til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser er en del av vårt mandat, og noe vi vurderer ved enhver anledning når vi setter renten. Men så vil den vekten det får i den faktiske rentesettingen avhenge av situasjonen, av utsiktene for økonomien og av risikobildet rundt de utsiktene, sier Bache.
– I mange tilfeller vil det ikke være noen konflikt mellom hensynet til å motvirke finansielle ubalanser og hensynet til å stabilisere økonomien på kort og mellomlang sikt. Men det er noen situasjoner der det kan oppstå en avveining, for eksempel der renten er satt ned for å motvirke et økonomisk tilbakeslag og eiendomspriser og gjeld stiger. Da kan det være argumenter for å holde renten noe høyere enn hensynet til å stabilisere økonomien på kort sikt skulle tilsi, eller for å starte normaliseringen noe tidligere.
– Som vi gjorde i 2020?
– Det har vært et hensyn vi har lagt vekt på gjennom 2020, 2021 og som vi alltid tar hensyn til når vi setter renten.
