Ved rentemøtet i mars 2021 varslet Norges Bank at styringsrenten trolig skulle heves en gang før jul 2021. Rentebanen indikerte at det kunne skje allerede i september, og nesten sikkert ville skje senest i desember.
Til Finansavisen sa daværende sentralbanksjef Øystein Olsen:
«Vi varsler at renten trolig vil bli hevet i andre halvår, og da er september og desember like sannsynlig.»
Det skulle han ikke ha sagt, mener ekspertgruppen Norges Bank Watch (NBW), som tirsdag legger frem sin vurdering av pengepolitikken gjennom 2021.
Dette budskapet var mer presist enn hva Pengepolitisk rapport ga grunnlag for, og ikke mulig å lese ut av rentebanen.
Ifølge NBW ble denne Olsen-uttalelsen til Finansavisen et heftig debattert tema blant markedsaktører, som ble klar over uttalelsene til ulike tidspunkter. NBW mener at slike presiseringer og detaljer bør nå markedsdeltagerne samtidig.
Denne Olsen-episoden er hva årets NBW-team, sjeføkonom Kjersti Haugland, DNB Markets, postdoc Martin Blomhoff Holm, Universitetet i Oslo, og sjeføkonom Sharon Zollner, ANZ New Zealand, selv mener det eneste eksemplet på dårlig Norges Bank-kommunikasjon i 2021.
Vil ha referat
NBW har imidlertid, som nesten alle tidligere NBW-grupper, samme ønske til Norges Bank: Gi oss referater fra rentemøtene, om nødvendig anonymiserte referater. Som det er i dag, er det ikke nok åpenhet om hva komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet opplever som dilemmaene og farene økonomien står overfor.
NBW mener dessuten at de to eksterne medlemmene av den pengepolitiske komiteen skal kunne uttale seg offentlig om pengepolitikk. Status i dag er at det kun er sentralbanksjefen som er komiteens talsperson.
Traff av feil grunn
NBW mener at Norges Banks plan om å heve renten, som den første av de vestlige sentralbankene, var godt håndverk. NBW-økonomene gir full støtte til at det kom to rentehevinger i fjor høst.
Selv desemberhevingen, da det var stor nervøsitet rundt omicronrestriksjonene og strømprisene var på topp, får full støtte.
Øvrige punkter fra Norges Bank Watch
Norges Bank bør gjeninnføre sine usikkerhetsvifter rundt de viktigste anslagene, eller på annen måte indikere utfallsrommet.
Inflasjonsutviklingen bør vurderes ut fra KPI-XE, ikke KPI-JAE, I KPI-XE er avgifter og midlertidige endringer i energiprisene renset ut. I KPI-JAE er avgifter og alle endringer i energiprisene ute, og dermed får man ikke med seg den stigende trenden i energiprisene.
Norges Banks asymmetriske holdning til produksjonsgapet innebærer i realiteten at Norges Bank sikter på en inflasjon som er høyere enn det offisielle inflasjonsmålet.
NBW påpeker imidlertid at det ikke var utsikter til økt inflasjon som fikk Norges Bank til å planlegge å heve renten. I starten var det boligprisveksten og normaliseringen av økonomien etter pandemien som var faktorene som forklarte den kommende rentehevingen. I fjor vår ble boligprisveksten plutselig svært svak, og ikke lenger en grunn til å heve renten. I stedet meldte inflasjonen seg gradvis. Dermed skiftet Norges Bank gradvis argumentasjon, men kunne stå ved planen om å heve renten høsten 2021.
Kritisk til «lening»
NBW-økonomene er kritiske til nettopp hensynet til boligprisene. Særlig frem til pandemien var Norges Bank sterk tilhenger av «lene seg mot vinden»-strategien. Den innebærer at renten skal holdes høyere enn hva aktiviteten og inflasjonen tilsier, hvis det er fare for at boligpriser eller annet gir finansiell ustabilitet.
Å holde renten «for høy» gir imidlertid betydelige kostnader, blant annet i form av høyere ledighet, mener NBW. Derfor bør «lene»-strategien kun brukes i ekstraordinære situasjoner, ikke når boligprisveksten er bare litt høy.
Veksler for mye
Både i 2020 og 2021 har pengemarkedsrenten svingt mye, og ligget opptil 53 basispunkter over styringsrenten. Noe av grunnen er Norges Banks veksling for Oljefondet, mener NBW. Særlig i vinter har Norges Bank kjøpt mye mer kroner enn hva statsbudsjettet har trengt, og det har gitt veldig stram likviditet.
Resultatet, mener NBW, er at Norges Bank selv har bidratt til at styringsrenten tidsvis har liten betydning for den viktigste markedsrenten.
