Om to uker kommer trolig Norges Banks første av de seks planlagte rentehevingene. Et viktig argument for å heve renten fra dagens 0 til i hvert fall 1,50 prosent over to-tre år er hensynet til den finansielle stabiliteten.
Men det er slett ikke gitt at høyere rente får ned gjelden hos de mest forgjeldede, de som mest sannsynlig først får problemer og dermed utløser en situasjon med finansiell ustabilitet.
Frykter konsumbrems
For lav rente for lenge pumper opp husholdningenes gjeld. Når eller hvis en forstyrrelse inntreffer, slik at renten «må» opp, vil en høy gjeldsbelastning kunne få husholdningene til å stramme kraftig til på sitt konsum, og dermed forsterke problemene økonomien er i. Denne frykten har Norges Bank ytret i flere år.
Men resonnementet om at høyere rente demper denne faren er ikke vanntett, mener professorene Gisle Natvik og Andreas Fagereng, BI, Magnus Gulbrandsen, Norges Bank og Martin Holm, Universitetet i Oslo. Sammen har de sett på hva som har skjedd med norske husholdningenes gjeld som følge av renteendringene over de siste 20 årene. Artikkelen er publisert på Norges Banks hjemmesider.
Utsatt gruppe
Hovedfunnet er, ganske riktig, at når renten øker, bremser gjeldsveksten hos de fleste.
Dette gjelder imidlertid ikke for husholdningene med den høyeste gjelden og samtidig med størst fare for å bli arbeidsledige når kriser rammer.
«Dette tilsier at hvis målet er å unngå at finansielle ustabiliteter bygger seg opp i de mest sårbare gruppene i befolkningen, bør man ikke vente for mye av pengepolitikken», er konklusjonen i artikkelen.
Funnet kan svekke fundamentet for «lene seg mot vinden»-strategien som er blitt svært populær blant sentralbankene hviler på. Denne strategien går i enkelhet ut på å heve renten når gjeldsveksten stiger, selv om andre faktorer ikke strengt tatt tilsier en renteheving.
Svekker strategien?
Når økonomien kommer ut for en ny krise, vil trolig de mest gjeldsbelastede husholdningene også være de første til å få store problemer. Men hvis man ikke klarer å påvirke nettopp gjeldsveksten til de mest forgjeldede husholdningene gjennom å heve renten, klarer man heller ikke å redusere faren for at slike store etterspørselsdrevne ringvirkninger forsterker den økonomiske krisen.
– Det er trolig slik at det er grupper ytterst i fordelingen som responderer sterkest, og derfor kan være de som er mest utsatt, sier Gisle J. Natvik til Finansavisen.
– Dette er en rent empirisk studie, og vi har ikke sett nøyere på hvorfor gruppen med høyest gjeld og mest usikker inntekt ser ut til å respondere svakt på renteendringer, understreker han.
– Men samtidig har vi sett på detaljerte data over 20 år, og de viser at i hvert fall for en gruppe av befolkningen virker renteendringer ikke slik man kanskje skulle tro.
– Overbelastet pengepolitikk
Natvik viser til at denne gruppen trolig kan ha lånt maksimalt allerede i utgangspunktet, og dermed ikke får lånt mer når lavere rente gjør det billigere. Når det strammer seg til, har de heller ikke økonomi til å redusere gjelden, i motsetning til gjennomsnittslåntakeren.
– Norges Bank har varslet rentehevinger, ikke fordi inflasjonen blir for høy, men av hensyn til den finansielle stabiliteten. Viser denne studien at det er en risikabel strategi?
– Jeg vil aldri bruke en enkelt studie som denne til å trekke slike slutninger, understreker Natvik.
– Personlig heller jeg likevel til at det er begrenset hvor mye man kan forvente av pengepolitikken. Renten er et begrenset verktøy, som primært burde brukes til å forsøke å styre inflasjonen og aktiviteten. Andre verktøy vil være bedre egnet til å påvirke for eksempel låneopptak og gjeldsbelastning, sier han.
– Pengepolitikken er i ferd med å bli overbelastet. Det sier sitt når det nå snakkes om at man nå også må ta miljøhensyn i pengepolitikken.
