Rentemøtet i Den europeiske sentralbanken (ESB) kommende uke vil fokusere på økt inflasjon, og det kan bety t de kvantitative lettelsene avsluttes tidligere enn hittil planlagt.
Likevel tror både Nordea Markets og Danske Bank at den første rentehevingen kan bli skjøvet ut i tid.
Nordea-økonomene Jan von Gerich og Tuuli Koivu tror at ESB-ledelsen lander på en løsning som gir økt fleksibilitet i valget av tidspunkt for rentehevingen. I praksis ser de for seg raskere nedtrapping av nettokjøpene i QE-programmet, slik at det er avsluttet i tredje kvartal.
Isolert sett gir det mulighet til å heve renten tidligere enn dagens plan, hvor QE fortsetter med lavt volum også etter fjerde kvartal. ESB har nemlig vært tydelig på at QE må avsluttes før det blir aktuelt med en renteheving.
Ikke «kort tid etter»
For å unngå at tidligere QE-slutt oppfattes som et signal om at renten skal opp tidligere, kan ESB tydelig erklære at rentehevingen ikke må følge kort tid etter at QE er avsluttet.
For å sikre seg muligheten til å stimulere mer ved behov, kan ESB også varsle at QE kan bli justert både i volum og varighet.
Danske Bank-strateg Piet Haines Christiansen tror på mye av det samme, men er tydeligere på at inflasjonen er i ferd med å bli et stort problem for ESB.
Også Christiansen tror at AFP-delen av QE-programmet avsluttes i september, og denne tidligere avslutningen tvinger seg frem av den høye inflasjonen.
På rentesiden vil signalet være todelt, tror Danske Bank. På den ene siden vil ESB fjerne formuleringen «eller lavere» om rentene fremover, slik at det er klart at neste endring blir opp. Motsatt fjernes også formuleringen «kort tid etter» om tiden som vil gå fra QE er avsluttet til renten skal opp.
– Vanskelig under krig
Alle prognoser fra ESB vil være ekstremt usikre, men Christiansen tror at sentralbanken vil predikere en kjerneinflasjon på 2 prosent både i 2023 og 2024.
«Det kan være politisk vanskelig å stramme til pengepolitikken mens det er en krig på kontinentet. Samtidig venter vi at det høye underliggende inflasjonspresset vil dominere diskusjonen (særlig etter at kjerneinflasjonen i februar nådde 2,7 prosent), til tross for svakere vekstutsikter», skriver Christiansen i en forhåndsvurdering av ESB-møtet.
For å motvirke svakere aktivitet, kan ESB komme til å relansere sitt billiglån til bankene, LTRO, allerede i mars.
Likevel opp i år?
I markedene er det priset inn en renteøkning på 27 basispunkter innen desember, noe Danske Bank fortsatt mener virker temmelig riktig.
«Vi tror fortsatt at ESB-rentehevingene kan begynne allerede i desember. Men det forutsetter selvsagt at de negative virkningene av krigen er ganske milde», er vurderingen fra Nordea-økonomene.
